Byutviklingen og kommunens tjenestetilbud preges av at befolkningen øker, blir eldre og får en mer flerkulturell sammensetning. Håndtering av befolkningsutviklingen er også hovedtema i den kommunale planstrategien og kommuneplanarbeidet.

Befolkningsframskrivinger behandles årlig av bystyret og legges til grunn for arbeidet med kommunens inntektsprognoser og planleggingen av samfunnsutvikling og det kommunale tjenestetilbudet.

Flyttestrømmene følger tilgang på arbeidsplasser og boliger. Endringer i befolkningssammensetningen har betydning for boligetterspørsel, transportbehov, kommunale inntekter og tjenester.

Utfordringene og mulighetene som følger av befolkningsutviklingen berører hele regionen, og krever samarbeid og felles oppgaveløsning på tvers av tjenesteområdene i kommunen og mellom kommunene i regionen. Arbeid med interkommunal kommunedelplan for Forus er startet og vil fortsette i planperioden. Bypakke Nord-Jæren er et annet eksempel på interkommunalt samarbeid.

Ved formannskapets behandling av befolkningsframskrivinger 2. oktober 2014 ble tre alternativer drøftet, henholdsvis framskrivning basert på et boligmål (1250 boliger per år), sysselsettingsutviklingen og SSB sin framskrivning.

Alternativene for framtidig folkevekst er vist i figur 2.1

Formannskapet vedtok at framskriving av folkemengden for 2014–2030, skal ta utgangspunkt i sysselsettingsutviklingen slik den er forutsatt i rapport skrevet for Greater Stavanger av Samfunnsøkonomisk analyse: Boligbehov og potensialet for boligbygging i Stavangerregionen.

Tabell 2.1a og 2.1b viser befolkningsframskriving for planperioden 2015–2018:

Stavanger hadde stort innenlandsk flyttetap også i 2013. Det var i stor grad barnefamilier som flyttet ut. Innvandringen var samtidig høy slik at nettoinnflyttingen var betydelig.

Fruktbarheten i Stavanger var noe lavere enn landsnivået i 2012 og 2013. Andel 0-åringer i disse to årene er den laveste som er registrert i Stavanger. Det er for tidlig å si om utviklingen i disse årene var starten på en periode med lav fruktbarhet. Denne usikkerheten er spesielt utfordrende for barnehageplanleggingen og tilpasning av barnehagekapasiteten til bydeler/nærområdene. Fruktbarheten forutsettes imidlertid å øke. Alle aldersgrupper bortsett fra de aller eldste har betydelig vekst. Aldersgruppa 67–79 år øker mest.

En voksende, eldre og mer mangfoldig befolkning trenger godt tilpassede kommunale tjenester. De viktigste målgruppene for kommunale tjenester er barn og unge i alderen 1 til 18 år og innbyggere over 67 år. Befolkningsveksten vil i planperioden medføre behov for både nye skoler og barnehager. Utbyggingsbehovet, særlig for å imøtekomme tjenestebehovet til eldre mennesker, men også for skoler og barnehager forsterkes i de påfølgende 4-årsperiodene. Forebygging vil bli enda mer viktig, slik at aldersgruppen med de yngste eldre kan klare seg uten behov for kommunale tjenester.

En balansert befolkningssammensetning – uten demografisk, sosioøkonomisk eller etnisk segregering – er et viktig mål når kommunen skal tilrettelegge for befolkningsvekst og økt boligbygging. Tilbudet og prisnivået på boliger må være slik at også barnefamiliene finner det attraktivt å etablere seg og bli i Stavanger. Kommunen må sikre at ulike områder i byen har en hensiktsmessig sammensetning av boligtyper og -størrelser.

For å oppnå målene om en god by å bo i, vil kommunen sørge for at boligfortetningen gjøres planmessig og samordnet – med gode transportløsninger og tilstrekkelige grøntområder. Utvikling i levekårsforskjeller følges og levekårsundersøkelsen gjennomføres hvert annet år.

Kommunen skal legge til rette for boligbygging gjennom effektiv planlegging, ved å være en forutsigbar samarbeids- og avtalepart og ved tilrettelegging for teknisk, grønn og sosial infrastruktur.

I perioden vil en stor del av boligutbyggingen skje som byomforming innenfor den allerede utbygde byen. En sammensatt eiendomsstruktur, eksisterende virksomheter og omfattende rekkefølgekrav kan ofte gjøre det utfordrende å komme i gang med utbygging i slike områder.

Særlig aktuelle planer

• Gjeldende, Kommuneplan 2010–2025
• Nytt planforslag på høring 2014, Kommuneplan 2014–2029
• Felles befolkningsframskrivinger for storbyområdet, under arbeid
• Felles boligstrategi for storbyområdet, vedtatt
• Utbyggingsplan (2011-2015)
• Boligbyggeprogram (2013) og befolkningsframskriving årlig
• Strategisk næringsplan for Stavangerregionen 2013–2025
• Kommunedelplan sentrum, planforslag på høring 2014
• Kommunedelplan for Paradis og Hillevåg: Aktuelt å revidere rekkefølgebestemmelser
• Ny interkommunal kommunedelplan for Forus igangsettes i 2014
• Områdeplan for Jåttå nord og Nore Sunde er vedtatt i 2014. Atlanteren skal vedtas. Forus øst, Madla-Revheim, UiS og Dusavik forberedes for høring

Økt boligbygging og utstrakt samarbeid

Målet for gjennomsnittlig boligproduksjon er minst 1250 boliger i året fra 2014. Dette er en økning på 400 boliger sammenlignet med nivået som er vedtatt i gjeldende kommuneplan.

Stavanger kommune samarbeider også med de andre kommunene i storbyområdet, blant annet gjennom samordnede planstrategier i kommuneplanarbeidet. Kommunene i regionen samarbeider tett om utvikling av en felles boligpolitikk og god veksthåndtering, både gjennom tilrettelegging for boligbygging, næringsområder og infrastruktur.

Det gjennomføres felles befolkningsframskrivinger og det er laget et grunnlag for en felles boligstrategi. Som et resultat av dette er det innarbeidet felles boligpolitiske mål og virkemidler i de nye kommuneplanene som nå er på høring i Stavanger, Sandnes og etter hvert i Sola og Randaberg.

Det er en viktig kommunal oppgave å bidra til å utløse boligbygging innenfor de mer kompliserte områdene, selv om arbeidet er ressurskrevende med mye oppfølging. Arbeidet omfatter blant annet koordinering av private utbyggere samt statlige og fylkeskommunale myndigheter. Kommunen påtar seg også en økonomisk risiko med ansvar for gjennomføring av rekkefølgetiltak, som eksempelvis nye veianlegg, gang- sykkelveier, parker og lekeområder.

Rådmannen vil legge til rette for et godt samarbeid med private utbyggere i utbyggingsområdene, og arbeider nå med avtale- og samarbeidsmodeller som skal bidra til økt boligutbygging. Avtalene kan dreie seg om å sikre areal til offentlige formål, ansvar- og kostnadsfordeling, eventuelle selskapsdannelser (utbyggingsselskap, infrastrukturselskap mv.) og opparbeidelse av infrastruktur.

Økt arealtilgang for offentlige formål

Kommunen arbeider med å få hånd om tilstrekkelige arealer i form av teknisk, grønn og sosial infrastruktur til alle kommunale utbyggingsbehov. Formannskapet vedtok 2. oktober 2014 å legge til grunn en gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst på 1,3 prosent for framskrivingsperioden fra 2014 til 2029. Dette vil medføre en økning i behovet for blant annet nye skoler, barnehager, sykehjem, idrettsanlegg, lekeområder, parker, rekreasjons- og møteplasser mv. samt boliger i kommunal regi. Behovet for koordinering og profesjonalisering av bestillingene må følges opp både organisatorisk og finansielt.

Stavanger kommune er i forhandlinger med private utbyggere i flere av de nye hovedutbyggingsområdene for å skaffe nødvendige arealer til kommunale utbygginger. I den utbygde byen omfatter dette oppkjøp av eiendomsobjekter med og uten bygg.

Flere av salgsobjektene er ikke reguleringsmessig avklart. Før salg må det utredes hva det koster å gjøre områdene byggeklare.

Viktige offentlig formål – som universitetet og sykehuset – skal få avklart nye utviklingsrammer i den kommende perioden. Områdeplan for universitetsområdet er igangsatt, og SUS arbeider med lokaliseringsalternativer. I meldingen om universitetsbyen, behandlet i bystyret i januar 2014, ble det vedtatt en målsetting om 1500 nye studentboliger på Ullandhaug innen 2020. Dette er økt ytterligere til 4000 studentboliger som langsiktig mål frem mot 2040, etter vedtak av planprogram for områdeplan for universitetsområdet.