Det er høye forventninger til kommunale tjenester – både med hensyn til kvalitet, volum og individuell tilpasning. Antall unge og voksne med behov for rehabilitering øker. Barn med alvorlig sykdom og innvandrere med traumer utgjør stor del av denne økningen.

Behovet for personer med yrkesfaglige utdanninger og profesjonsutdanninger på universitet/høgskolenivå vil øke i årene som kommer. En sunn utvikling i næringsliv og offentlig sektor og fortsatt god innovasjonsevne vil avhenge av en oppvekst- og utdanningssektor som leverer kompetent og kreativ arbeidskraft^[1]. Gjennom god kvalitet i barnehage, skole og oppvekstmiljø skal kommunen bidra til å utvikle kompetansen den enkelte og samfunnet vil ha behov for i framtiden.

Stavanger er en by med høy sysselsetting, også blant foreldre med små barn. Det er ytterst viktig at barna får god omsorg de første leveårene. Kommunen har de siste årene hatt en storstilt utbygging av barnehageplasser. Utfordringen nå er å sikre at tilbudet holder høy nok kvalitet.

Barn og unge er hovedmålgruppen i folkehelsearbeidet. Utdanningsnivå er identifisert som en av de viktigste bakenforliggende faktorene for helseatferd. Barnehager og skoler er derfor sentrale arenaer for utvikling av holdninger og sosial utjevning av levevaner og helse.

Tiltagende livsstilssykdommer sammen med en aldrende befolkning øker antallet innbyggere med kroniske og sammensatte lidelser. Kommunens levekårsundersøkelser viser at levekårene i Stavanger i hovedsak er gode, men at spennet mellom levekårssonene med de største og de minste utfordringene har økt. Sammen med større inntektsulikheter enn landet for øvrig, peker dette i retning av større sosiale ulikheter i levekår og helse.

Stavanger møter disse utfordringene både gjennom planlegging av nye tiltak og områdeløft i eksisterende bomiljø. Nye tiltak og ny bebyggelse i områder med levekårsutfordringer, bør ha kvaliteter og egenskaper som forbedrer områdene.

Et fremtidsrettet folkehelsearbeid er ikke bare en investering i innbyggernes helse og livskvalitet. Høy sykelighet medfører påkjenninger for den enkelte og høye utgifter til helse- og velferdstjenester. Folkehelsearbeidet er derfor en god investering i fortsatt vekst og bærekraftig utvikling for byen.

De kommunale helse- og omsorgstjenestene er særlig konsentrert om yngre brukere med svært sammensatte behov og de eldste eldre med behov for heldøgntjenester. De første årene vil antall eldre over 80 år gå noe ned, for så å øke vesentlig etter 2021 med de store etterkrigskullene. Tiden fram til 2020 må derfor nyttes til tiltak som setter kommunen i stand til å møte veksten i antall eldre på en god måte. Kommunedelplan for universell utforming peker på tiltak som kan bidra til at flere kan klare seg selv lengre.

Samhandlingsreformen vil også framover øke behovet for nye kommunale tjenester siden oppgaver flyttes fra spesialisthelsetjenesten til primærhelsetjenesten.

Det er en stor utfordring å skaffe utleieboliger til ulike målgrupper som økonomisk vanskeligstilte, psykisk utviklingshemmede, rusmisbrukere, psykisk syke, unge funksjonshemmede og flyktninger. Det er også et stort behov for omsorgsboliger i bofellesskap for psykisk syke og psykisk utviklingshemmede. Antall på ventelistene til flere av boligkategoriene er vedvarende høye. Bruken av midlertidige botilbud er i 2014 redusert. Det stramme boligmarkedet forsterker disse utfordringene.

Omstilling i retning av helsefremmende arbeid og tidligere innsats i hele livsløpet er svært utfordrende, både innen levekårstjenestene og for kommunen samlet.

Særlig aktuelle planer

• God, bedre, best. Kvalitetsplan for skole 2011‐2015
• Stadig bedre. Kvalitetsplan for barnehage 2011‐2015
• Fritid på skolen. Kvalitetsplan for SFO 2011‐2015
• Plan for Stavanger kulturskole 2012-2022
• Plan for fysisk aktivitet i barnehage, barneskole/SFO og ungdomsskole
• Strategi for å bedre kompetanse om kost og ernæring for barn og unge
• Tiltaksplan mot barnefattigdom
• Boligsosial handlingsplan 2010-2015
• En god by å bo i – Utbyggingsplan 2011‐2015
• Strategiplan for folkehelsearbeidet 2013-2029, vedtatt 2014
• Strategi for implementering av velferdsteknologi 2014-2017
• Plan for helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemning i Stavanger kommune 2015-2018 (behandles høst 2014)
• Omsorg 2025
• Plan for psykisk helsearbeid i Stavanger kommune 2011-2015
• Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet og naturopplevelser 2010-2022
• Kommunedelplan for universell utforming 2014–2029
• Kulturbyen Stavanger. Kommunedelplan for kunst og kultur 2010-2017

• 1 Forskningsinstituttet IRIS: Arbeidsnotat – 2012/088 Scenarier 2029 – Regioners innovasjonsevne

Mål og strategier for å møte utfordringene framgår dels av gjeldende planer, men er også under utvikling gjennom flere enkeltprosjekter og planprosesser. Overordnede mål er:

• Ruste og utdanne barn og unge til å bli aktive og skapende deltakere i samfunns- og arbeidsliv
• Mestring og god helse gjennom hele livet
• Utjevning av sosiale ulikheter i helse
• God bolig i et godt bomiljø for alle
• Gode tjenester til personer med behov for bistand og oppfølging

Tidlig innsats er en gjennomgående strategi for å sikre mestring og god helse gjennom hele livsløpet. Strategien er utfordrende både faglig (fordi det det er nødvendig å sette inn de rette tiltakene mot de rette risikofaktorene) og økonomisk (fordi resultatene først blir synliggjort over tid). Det er derfor viktig at omstillingene følges opp med forskningsbaserte evalueringer, og at tiltak baseres både på kunnskap om forebyggende effekt og velferdsgevinst for målgruppene.

Tidlig innsats i barnehage og skole

Samfunnsgevinsten av tidlig innsats i skole og barnehage er stor. Førskoletiltak er særlig virkningsfulle fordi de sikrer barnet et større læringsutbytte i første klasse. Stavanger kommune vil derfor investere i kvalitet og tidlig læring i barnehagene.

I skolen skal det legges vekt på god kartlegging fra første dag og tidlig innsats av styrkingstiltak for elever som måtte ha behov for det. Spesialundervisning og andre støttetiltak skal settes inn tidlig og være intensive slik at barn kommer raskt videre i sin læring og utvikling.

Målet er at alle barn skal få vokse opp i et miljø med gode relasjoner, trygghet og omsorg. Gjennom språkstimulering i barnehagen og ekstra støttefunksjoner for vanskeligstilte barn og unge skal alle sikres grunnlag for god oppvekst og videre læring i skole, utdanning og arbeidsliv.

Bredt samarbeid for bedret folkehelse

Folkehelsearbeidet i Stavanger kommune skal bidra til å utjevne sosiale helseforskjeller og fremme innbyggernes helse. Strategiplan for folkehelsearbeidet 2013-2029 er kommunens styringsverktøy i folkehelsearbeidet. Gjennom mål, utvalgte satsingsområder og strategier trekker den opp kursen for kommunens langsiktige arbeid med å utvikle en mer helsefremmende by. Arbeidet med å konkretisere strategiplanen i en egen handlingsplan er påbegynt.

I revisjonen av Kommuneplanen 2014-2029 har folkehelsearbeidet fått en sentral plass. Gjennom en helhetlig tilnærming til folkehelse legger planen til rette for at tjenestetilbudet tilpasses, effektiviseres og samordnes hensiktsmessig og til beste for innbyggerne og kommunens ansatte. Folkehelsesatsingen er avhengig av innsats på tvers av alle sektorer, og må også involvere frivillig sektor og organisasjoner utenfor kommunen. Det viktigste arbeidet skjer utenfor helsesektoren.

Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet og naturopplevelser er fulgt opp med mange viktige tiltak for å styrke aktivitet og god helse gjennom hele livet, eksempelvis idretts- og svømmehaller. Samtidig er sykkelsatsingen både et tiltak for redusert privatbilisme og et bidrag til bedre folkehelse.

Det er under planlegging et levekårsløft for utvalgte levekårssoner og arbeidet vil være tverrfaglig sammensatt.

Forbyggende innsats og rehabilitering

Helsehuset Stavanger samler aktiviteter som støtter innbyggerne i å bedre egen helse gjennom hele livet.

Hensikten er å etablere forebyggingstjenester rettet mot risikogrupper. Nye tilbud som Frisklivssentral og Sykepleieklinikk er samlokalisert med eksisterende tilbud: Alkoholrådgiver, Psykologtjeneste for ungdom og for voksne, prosjektledelse for Leve HELE LIVET og forebyggende hjemmebesøk.

Tidlig innsats er en strategi for at brukerne skal oppleve å Leve HELE LIVET. Gjennom forebygging, rehabilitering, velferdsteknologi og sosiale nettverk skal den enkelte i større grad få leve sitt eget liv og klare seg selv framfor å bli passiv mottaker av hjelp og pleie.

Rådmannen vil satse på Helsehuset Stavanger som et kraftsenter for innovasjon innen helse- og omsorgstjenester. Dette innebærer videre satsing på kunnskapsbasert utprøving og evaluering av tjenester og arbeidsformer. Den kunnskapsbaserte tilnærmingen skal styrkes gjennom knytning til gode forskningsmiljøer. Satsing på forskningsrådets ordning med offentlig sektor Ph.d (doktorgradsstillinger) inngår i dette, og det vil bli etablert en Ph.d-stilling innen levekårsområdet. Kommunen vil inngå en samarbeidsavtale med Universitetet i Stavanger (UiS) om ordningen og dette vil være et viktig tiltak for å videreutvikle et allerede godt samarbeid med UiS.

Styrket boligsatsing for vanskeligstilte og personer med særlige behov

Boligsosial handlingsplan har som visjon at alle skal kunne disponere en god bolig i et godt bomiljø. Utbyggingsprogram og kommunens kjøp og salg av boliger skal både bidra til bedre boligdekning og til utjevning av forskjellene mellom levekårssonene i byen. Kommunen deltar i Husbankens boligsosiale velferdsprogram og konsentrerer satsingen rundt selve boligen, dvs. å skaffe bolig, beholde bolig og oppfølging i bolig.

Flere skal gis anledning til å eie sin egen bolig eller leie en privat bolig. Rådmannen foreslår å kjøpe og bygge kommunale boliger i perioden for å bidra til bedre dekning av behovet for kommunale utleieboliger. Økt sirkulasjon av brukere i kommunale boliger vil være et bidrag til bedre boligdekning og boligutnyttelse. Tiltak for å øke sirkulasjon i den kommunale boligmassen skal derfor prioriteres. For å oppnå gode bomiljø i områder med mange kommunale boliger vil rådmannen utrede, planlegge og iverksette konkret bomiljøtiltak i Storhaug bydel.

Det er planlagt bygging og driftsstart av nye boliger for brukere som har behov for heldøgnstilbud. Etablering av flere arbeids- og aktivitetstilbud på dagtid er en viktig oppgave i planperioden.