Rådmannens forslag 2.3 En klimarobust by

2.3.1 Miljø, klima, byutvikling og transport

• En_klimarobust_byKlimaendringer vurderes som en av vår tids største trusler. Areal og transportplanlegging og forvaltning av kommunens bygg og anlegg må derfor ta høyde for endrede klimaforhold. Dette omfatter blant annet løsninger for håndtering av overvann, sikring av flomveier m.m. Se kapittel 7.3 for mer om samfunnssikkerhet og klimatilpasninger.

Byutvikling gjennom omforming av eksisterende byområder er nødvendig for å spare matjord og grønne områder, men også for å kunne tilrettelegge for miljøvennlig transport. Når byen fortettes må kvalitetene som kjennetegner en attraktiv by ivaretas. Stavanger har et spesielt ansvar for å ta vare på naturmangfoldet, kulturmiljøene og de grønne områdene og et godt bomiljø. Byen har en stor utfordring med klima- og miljøskadelige utslipp. CO2-utslippene øker og kollektivandelen ligger på et lavt nivå sammenlignet med andre større byer. I tillegg medfører den økende biltrafikken mer kø, støy og dårlig luftkvalitet.

Gjennom belønningsavtalen har kommunene på Nord-Jæren sluttet seg til et mål om 0 % vekst i biltrafikken de kommende fire årene. Dette innebærer flere syklende, fotgjengere og kollektivreisende, økt framkommelighet for næringstransporten, reduserte klimagassutslipp og mindre støybelastning.

I nasjonal transportplan er det skissert bymiljøavtaler, som skal erstatte belønningsordningen. Bymiljøavtaler vil være avtaler mellom staten og det enkelte storbyområdet om gjennomføring og finansiering av strategisk viktige kollektiv- og sykkeltiltak. Se kapittel 5.5.2 for mer om belønningsavtalen.

Ambisjonene er høye, og kommunen vil særlig ha oppmerksomhet på tiltak som reduserer klimautslipp gjennom arealbruk, transportplanlegging og energi i bygg.

2.3.2 Mål og strategier

Høyt utbyggingsnivå for boliger og raskere befolkningsvekst skal forenes med målet om 0-vekst i biltrafikk og andre mål om å ivareta miljøet.

Samordnet areal- og transportplanlegging og styrket innsats i byomformingsområder er avgjørende i denne sammenhengen. De viktigste arealressursene utløses ved byomforming. Vellykket byomforming er tidkrevende og forutsetter høy kompetanse og kapasitet. Skal kommunen lykkes i å nå de overordnede målene for transportsektoren, vil styrking av Stavanger sentrum med arbeidsplasser, handel og boliger være en vesentlig faktor. Kommunedelplan for sentrum som kommer på høring i 2014, vil legge til rette for dette.

Transportbehovet skal begrenses gjennom hensiktsmessig lokalisering av arbeidsplasser, tjenester og handel. Flere skal kunne gå eller ta i bruk sykkelen til hverdagstransport – elever til skolen og voksne til sin arbeidsplass. Barnehageplassene skal i størst mulig grad være i nærmiljøet.

Det skal gjennomføres tunge investeringer i transportinfrastruktur finansiert gjennom Bypakke Nord Jæren, blant annet bussvei 2020. Arealstrategien i kommuneplanen bygger opp om dette.

Stavanger kommune skal bidra til å redusere CO2-utslippene og gjennomføre klimavennlig utbygging i henhold til ordføreravtalen og målene i Framtidens byer (FB), som er vedtatt i kommunedelplan for klima og miljø i 2010. FB avsluttes som prosjekt ved utgangen av 2014. Igangsatte prosjekter i FB videreføres, og søkes finansiert innenfor eksisterende budsjettrammer.

Stavanger kommune vil tilrettelegge for overordnet grønnstruktur og sammenhengende turveger. I denne perioden skal kommunen sørge for gjennomføring av planer for friområder, blant annet turstien langs Gauselvågen og offentlige parkområder i Urban Sjøfront.

I tillegg skal kommunen sørge for teknisk infrastruktur. De store boligutbyggingene i perioden vil særlig skje innenfor Urban Sjøfront og Tastarustå, der det foreløpig ikke er planlagt egne kollektivfelt/- eller traséer. Her skal kommunen bidra til å få satt i gang bygging av gang- og sykkelveier. Deretter starter utbyggingen i Jåttå Nord, Hundvåg og Madla Revheim.

Kommunen skal gjennomføre systematisk og strategisk kjøp og salg av tomter for utbygging, for å dekke arealbehovet til bolig-, nærings-, idretts- og kulturpolitiske formål. Videre skal det gjennomføres energieffektivisering. Fornybar energi skal tas i bruk i samsvar med en samordnet strategi for regionen.

Særlig aktuelle planer

  • Kommuneplan 2010-2025, under revisjon
  • Kommunedelplan for klima og miljø 2010–2025
  • Kommunedelplan for universell utforming 2014-2029
  • Sykkelstrategi for Stavanger med handlingsplan 2011-2015
  • Handlingsplan for reduksjon av støy
  • Trafikksikkerhetsplan for Stavanger 2010–2013, revideres 2014
  • Hovedplan for vannforsyning, vannmiljø og avløp, 2011-2022
  • Handlingsprogram for Framtidens byer (FB) 2012–2014
  • Utbyggingsplanen 2011-2015
  • Friområdeprosjektet
  • Reguleringsplaner for bussvei 2020 langs rv 509 og fv 44
  • Reguleringsplan for sykkelstamveien (to planer)
  • Reguleringsplan for transportkorridor vest
  • Reguleringsplan for E39 Smiene Harestad
  • Strategi for energi- og varmeløsninger for Stavanger, Sandnes, Sola, Randaberg, Rennesøy og bybåndet sør
  • Kommunedelplan for Stavanger sentrum planforslag på høring 2014

2.3.3 Prioriterte innsatsområder

Utvidet sykkelsatsing – Stavanger på sykkel

Sykkelstrategien for Stavanger, med handlingsplan for perioden 2011–2015, ble vedtatt av bystyret i 2012. For å gjennomføre denne satsingen avsatte bystyret kr 50,0 mill. i perioden 2013–2015, slik at fysiske tiltak som er skissert i strategidokumentet kan realiseres. For å videreføre denne satsingen og skape handlekraft forutsettes det at midler fra Bypakke Nord-Jæren overføres til sykkelsatsingen.

Økt bruk av sykkel og sykkelens rolle i transportsystemet, prioriteres fysisk ved å tilrettelegge for syklister, drift og vedlikehold av sykkeltraseer. Videre er det viktig med informasjons- og kampanjetiltak i regionen. Kommunen skal legge til rette for nye sykkeltraseer og forsterke innsatsen med å utbedre eksisterende traseer til en høyere standard.

Handlingsdelen av sykkelstrategien i Stavanger kommune revideres i disse dager og vil bli lagt fram for politisk behandling innen utgangen av 2014. Deretter vil handlingsdelen revideres årlig. Sykkelstrategien med handlingsdelen vil gjelde fra og med 2015 til 2025.

Kommunen skal legge til rette for nye gang- og sykkelveier og forsterke innsatsen med å utbedre eksisterende gang- og sykkelveier til en høyere standard. Det skal også legges til rette for bysykler. Videreutvikling av sykkelparkeringstilbudet inngår også i sykkelsatsingen.

Endrede parkeringsbestemmelser og begrenset bilbruk

Kommunens arealstrategi innebærer virkemidler som lokaliseringsstyring, fortetting og parkeringsbestemmelser. Rådmannen vil knytte revidering av parkeringsbestemmelser til utvikling av kollektivsystemet og gang- og sykkelveiforbindelser.

Parkering skal primært løses med fellesanlegg blant annet for å gjøre det mer attraktivt å gå og sykle i bilfrie områder. For å likestille transportformene skal gangavstand til bestemmelsesstedet (bolig/arbeidsplass) være lik eller kortere fra holdeplass for kollektivtransport enn fra felles parkeringsanlegg.

Felles infrastruktur for vannbåren varme

Det skal bygges ut felles infrastruktur for vannbåren varme i nye utbyggingsområder. I den grad det er hensiktsmessig skal kommunale bygg knyttes til fellessystemer. I hovedkollektivaksen Stavanger – Forus – Sandnes, skal varmen fra avfallsforbrenningsanlegget på Forus utnyttes i kombinasjon med lokale energiløsninger. I øvrige områder avklares energikilder gjennom egne energiutredninger.

2.3.4 Styringsindikatorer

Miljø, klima, byutvikling og transport
Mål / strategiIndikatorRetning
Redusere støy og utslipp til luft 0-vekst i personbiltransport SykkelsatsingSykkelbruk ved tellepunkter Bilbruk ved tellepunkter Kollektivandel kollektivreisende «Klimameteret» Vei/transport og byggØke ønsket atferd og redusere uønsket
Redusere energibruk Energieffektive bygg EnergistyringEnergibruk i kommunale bygg per kvmRedusere energibruk
Redusere transportbehovet Samordnet areal- og transportplanleggingAndel boliger og arbeidsplasser lokalisert langs hovedkollektivakseneØke andelen
Tabell 2.4 Styringsindikatorer miljø, klima, byutvikling og transport
Last ned tabelldata (Excel)

Denne siden ble sist oppdatert 29. October 2014, 14:06.