Samlet utgjør investeringene kr 4,0 mrd. i planperioden. Videreføring og ferdigstillelse av igangsatte prosjekter preger de første årene av planen. Hovedtyngden av investeringene gjelder utbygging og rehabilitering av skoler, barnehager, bofellesskap og idrettsanlegg.

Rådmannen foreslår en samlet netto reduksjon i driftsbudsjettet på kr 277 mill., herav utgjør reduksjonen for tjenesteområdene kr 168 mill. [1] I løpet av planperioden stiger brutto driftsutgifter fra kr 9,654 mrd. til kr 10,118 mrd.

De foreslåtte investeringsprosjektene og de særlig prioriterte driftstiltakene vil bidra til å møte utfordringene som er presentert i kapittel 2. Rådmannen har blant annet prioritert tiltak som legger til rette for boligbygging og befolkningsvekst, botilbud og tjenester for innbyggere innenfor alle aldersgrupper som har omfattende hjelpebehov. Aktiviteter som bidrar til forebygging, tidlig innsats, egenmestring og god folkehelse skal videreføres. Den økonomiske situasjonen utfordrer imidlertid satsingen innenfor de ulike områdene i handlingsplanperioden. En større del av tjenesteproduksjonen vil få redusert økonomisk handlingsrom.

Sammenligninger med andre kommuner viser at Stavanger kommune leverer gode tjenester til innbyggerne innenfor de aller fleste tjenesteområdene. Det er imidlertid nødvendig at forventningene til økte tjenestestandarder dempes. Kommunen må prioritere konsolidering rundt kjernetjenestene. Disse må omstilles i samsvar med endrede behov og utvikling i fagkunnskap om hvordan behovene kan dekkes på best mulig måte.

Tilpasningene i driften er marginale sammenlignet med de totale driftsrammene kommunen forvalter. For å imøtekomme utfordringene må vi disponere bruken av de totale driftsrammene inn mot hovedutfordringene. Detaljer om nye investerings- og driftstiltak finnes i kapittel 3.7 og 3.8. I tillegg beskrives prioriteringer innenfor de enkelte tjenesteområdene i kapittel 4,5 og 6.

Stavanger kommunes finansielle strategi inneholder tre hovedmålsettinger. Målsettingene skal være førende for de økonomiske prioriteringene som grunnlag for å opprettholde en bærekraftig økonomi på lang sikt, ivareta handlefrihet og unngå at det over tid avsettes et for lavt beløp til formuesbevaring. Rådmannen har lagt disse strategiske parameterne for økonomisk styring til grunn i budsjettarbeidet. Målene er:

• Netto driftsresultat bør over tid være om lag 3 % av driftsinntektene
• Investeringer bør være om lag 50 % egenfinansiert
• Gjeldsgraden ekskl. startlån skal over tid ikke ligge høyere enn 60 %.

Netto driftsresultat beskriver kommunens økonomiske handlefrihet, og viser hva kommunen har til disposisjon til egenfinansiering av investeringer og avsetning fra årets drift til senere disposisjon.

Målsettingene for egenfinansiering av investeringene oppnås i perioden, mens tilstrekkelig netto driftsresultat er utfordrende ved årets rullering av handlings- og økonomiplanen. Gjelden øker betydelig og gjeldsgraden er noe over måltallet. Dette skyldes at rådmannen har foreslått å øke avdragstiden for nye lån fra 25 til 30 år i planperioden.

Økonomiske mål	2015	2016	2017	2018	Snitt 2015-2018	Mål
Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene	1,0 %	2,0 %	2,2 %	3,2 %	2,1 %	3,0 %
Investeringer, andel egenfinansiering	49 %	39 %	83 %	67 %	60 %	>50 %
Gjeldsgrad, brutto lånegjeld (ekskl. Startlån) i prosent av driftsinntektene	63 %	67 %	64 %	62 %	64 %	<60 %

Utviklingen i de økonomiske måltallene er nærmere beskrevet i avsnitt 3.6 og 3.7.

Rådmannens forslag bygger på forventninger om utviklingen framover for landet og spesielt regionen. Rogaland har de siste årene hatt sterk vekst som følge av stadig økende etterspørsel fra norsk olje- og gassindustri. Økt aktivitetsnivå i oljerelaterte bedrifter har medført økning i sysselsetting og investeringer, og det har gitt økt etterspørselen etter varer og tjenester også fra andre næringer. Det ser ut til at Rogaland, som resten av landet, vil oppleve svakere vekstimpulser fra petroleumsnæringen framover, og det forventes at den økonomiske veksten blir lavere enn tidligere. Dette har konsekvenser for de økonomiske rammebetingelsene for kommunen og skatteanslaget er tilpasset de dempede økonomiske forventningene.

Totalt utgjør disposisjonsfondet kr 84 mill.^[1] per 31.10.2014, jf. forslag til vedtak i sak om Tertialrapport per 31.08.2014, som behandles i bystyret den 27. oktober. Dette utgjør kun 1,0 % av budsjetterte driftsinntekter i 2014 og innebærer at kommunen har begrensede reserver til å tåle svingninger i de økonomiske rammebetingelsene. Det er avgjørende for videre økonomisk bærekraft å skape handlingsrom innenfor eksisterende rammer.

Ved utarbeidelse av forslag til handlings- og økonomiplan 2015-2018 har rådmannen lagt til grunn forslag til Statsbudsjett 2015, (St.prp. nr.1 S (2014-2015)). I tillegg har rådmannen lagt til grunn tidligere politiske vedtak og vedtatte planer.

• 1 Herav utgjør kursreguleringsfond kr 60 mill. Reelt udisponert er dermed kr 24 mill. (0,3 %).
• [1] Medfinansiering av spesialisttjenester (samhandlingsreformen) kr 109.. mill.