Rådmannens forslag 3.2 Makrobildet

Verdensøkonomien

Utviklingen i verdensøkonomien de siste årene illustrer at det kan ta lang tid å komme tilbake i normal gjenge etter en finanskrise. Særlig i euroområdet er det fortsatt land som sliter med å rette opp ubalanser som bygget seg opp før og under krisen.

Veksten i internasjonal økonomi ventes å ta seg noe opp framover. For Norges handelspartnere anslås veksten i brutto nasjonalprodukt til 2 prosent i 2014 og 2,5 prosent i 2015. Anslaget for neste år er på linje med gjennomsnittet for de siste tjue årene. Til tross for bedre utsikter til vekst, er situasjonen fortsatt usikker.

I mange land er situasjonen i arbeidsmarkedet fremdeles vanskelig. I de tradisjonelle industrilandene har veksten i sysselsettingen bare tatt seg forsiktig opp. Sysselsettingen i euroområdet har så vidt begynt å stige, men arbeidsledigheten er fortsatt svært høy og forskjellen mellom landene er betydelig.

Norsk økonomi

Norge, Rogaland og Stavanger er i stor grad avhengig av utviklingen i oljeprisen, og det knytter seg stor spenning til hvordan denne prisutviklingen blir i tiden fremover.

Svak utvikling i petroleumsinvesteringene er ventet å trekke veksten i den norske fastlandsøkonomien ned i år og til neste år. Nivået anslås likevel høyere enn i 2012 og kan øke litt igjen de kommende årene. Oljeinvesteringene fluktuerer erfaringsmessig mye, og er en av størrelsene det er vanskelig å anslå utviklingen i.

Framover ventes etterspørselen fra petroleumsnæringen å variere noe fra år til år, men langs en nedadgående bane. Lavere priser på olje og gass kan forsterke nedgangen. Det er usikkert hvor store ringvirkninger dette vil få.

Samlet anslås veksten i brutto nasjonalprodukt for norsk fastlandsøkonomi til rundt 2 prosent både i år og til neste år. Det er på linje med resultatet for fjoråret, men litt lavere enn gjennomsnittet for de siste fire tiårene.

Framover viser utsiktene en litt svakere vekst i norsk økonomi. Aldringen av befolkningen og en noe svakere utvikling i produktiviteten ventes å trekke veksten ned.

I september 2014 var den registrerte arbeidsløsheten i landet 2,7 prosent. Arbeidsledigheten er lav både historisk og sammenlignet med situasjonen i andre land. Det er imidlertid stor usikkerhet knyttet til det framtidige nivået på arbeidsinnvandringen.

Rogaland

Rogaland har de siste årene hatt sterk vekst som følge av stadig økende etterspørsel fra norsk olje- og gassindustri. Økt aktivitetsnivå i oljerelaterte bedrifter har medført økning i sysselsetting og investeringer, og det har gitt økt etterspørselen etter varer og tjenester også fra andre næringer.

I 2014 har det kommet klart fram at olje- og gassvirksomheten vil redusere sitt investeringsnivå noe de neste årene og samtidig gjøre betydelige grep for å skape en enda mer kostnadseffektiv drift. Underleverandører merker konsekvensene ved at innleie av konsulenter og kjøp av arbeidskraft reduseres, ansatte sies opp eller permitteres, når kontrakter endres eller utsettes. Imidlertid er det segmenter innen olje- og gassnæringen som opplever vekst i samme periode. Hvordan andre næringer i Stavangerregionen vil kunne absorbere fristilt arbeidskraft fra olje- og gassnæringen, er usikkert.

Det ser ut til at Rogaland, som resten av landet, vil oppleve svakere vekstimpulser fra petroleumsnæringen framover, og det forventes at den økonomiske veksten blir lavere enn tidligere.

Sammenlignet med september i fjor øker arbeidsledigheten mest i Rogaland. I september 2014 utgjorde arbeidsledigheten i fylket 2,3 prosent av arbeidsstyrken. I Stavanger var 1499 personer registrert som arbeidsløse i september 2014, det utgjorde 2 prosent av arbeidsstyrken.

Denne siden ble sist oppdatert 27. October 2014, 17:55.