Frie inntekter er avgjørende både for økonomisk handlefrihet og for det tjenestetilbudet kommunen kan gi. Kommunenes frie inntekter består av skatteinntekter og rammetilskudd og utgjør om lag 75 % av Stavanger kommunes driftsinntekter i planperioden (på landsbasis utgjorde de om lag 68 % i 2013). Inntektene disponeres fritt uten andre føringer fra staten enn gjeldende lover. Gjennom inntektssystemet fordeles de frie inntektene til kommunene. Skatteandelen utgjør på nasjonalt nivå om lag 40 %. Stavanger kommunes skatteinntekter er på om lag 76 % av de frie inntektene. Inntektssystemet for kommunene inneholder en mekanisme for utjevning av de løpende skatteinntektene. Dermed vil endringer i skatteinntekter, både lokalt og nasjonalt, raskt påvirke nivået på rammetilskuddet gjennom inntektsutjevningen. Rammetilskuddet består i hovedsak av et innbyggertilskudd, utgiftsutjevning og andre mindre tilskuddsordninger.
3.4.1 Nasjonale forutsetninger
I statsbudsjettet for 2015 legger regjeringen opp til endringer for kommunesektoren både for 2014 og for 2015.
Anslag for kommunesektorens skatteinntekter for 2014 er nedjustert med kr 0,9 mrd., herav kr 0,75 mrd. for kommunene. Dette gir en forventet skattevekst på 2,4 % for kommunene samlet i 2014, en reduksjon fra tidligere vekstanslag på 3,0 % gitt i revidert nasjonalbudsjett 2014. Deflator (pris- og lønnsvekst) er fortsatt 3,0 %.
For 2015 legger regjeringen opp til en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 4,7 % i forhold til justert anslag på regnskap 2014.
Anslått lønns- og prisvekst (kommunal deflator) er 3,0 % også i 2015, inkludert en antatt lønnsvekst på 3,3 %.
Realveksten i kommunesektorens frie inntekter er beregnet til 1,4 % i forhold til revidert nasjonalbudsjett 2014, noe som utgjør kr 4,4 mrd. og er i all hovedsak som varslet i kommuneproposisjonen for 2015. Veksten i frie inntekter foreslås fordelt med kr 3,9 mrd. til kommunene og kr 0,5 mrd. til fylkeskommunene. Denne veksten må sees i sammenheng med kommunesektorens anslåtte merutgifter knyttet til befolkningsutviklingen med kr 2,1 mrd. (av samlede merutgifter på kr 2,5 mrd.) og økte pensjonskostnader som grovt er beregnet til kr 0,5 mrd. Dette er i henhold til nye befolkningsframskrivinger i juni 2014 (SSB).
Inntektsveksten til kommunesektoren skal i tillegg dekke videreføringer av tidligere satsinger innen skole og barnehage samt dekke nye pålagte oppgaver og tiltak særlig innenfor helsestasjons- og skolehelsetjenesten og arbeid med rus og psykisk helse.
Forslag til statsbudsjett legger til grunn et skatteanslag for 2015 på kr 135,5 mrd. i skatt på inntekt og formue for kommunene på landsbasis, hvilket gir en vekst på 4,7 % basert på nytt skatteanslag for 2014 til 2015. Anslaget på kommunesektoren skatteinntekter i 2015 bygger blant annet på om lag 0,8 % sysselsettingsvekst i norsk økonomi og 3,3 % lønnsvekst fra 2014. Veksten tar hensyn til regjeringens forslag til at uføretrygd skattlegges fra 2015 og redusert kommunalt skattøre. Regjeringen foreslår ytterligere reduksjon fra 11,4 % i 2014 til 11,25 % i 2015 i den kommunale skattøren for personlige skattytere. Forslaget til skattøre er tilpasset forutsetningen om en skatteandel på 40 % også i 2015.
Regjeringen legger opp til at en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet for kommunene legges fram i kommuneproposisjonen for 2017, våren 2016. Alle elementene i inntektssystemet vil bli vurdert og må bli sett i sammenheng med kommunereformen. Regjeringen vil vurdere ulike modeller for tilbakeføring av deler av selskapsskatten til kommunene fram mot kommuneproposisjonen for 2016.
3.4.2 Lokale forutsetninger
Skatteinntekter
Det er budsjettert med en skatteinngang fra formues- og inntektsskatten til Stavanger i 2015 på kr 4,99 mrd. Det er da tatt utgangspunkt i at skatteveksten i 2014 blir på 0,4 %, noe som gir en skatteinngang på kr 4,77 mrd. i 2014. Dette utgjør en forventet skatteinngang i 2014 på 144,1 % av landsgjennomsnittet. Dette anslaget er utarbeidet på bakgrunn av skatteinngangen per september 2014 og vurderinger framlagt i forbindelse med 2. tertialrapport 2014.
Effekter av korrigerte fordelingstall 2013 er ukjent på det tidspunktet rådmannen har foretatt sin vurdering.
I tillegg kom nye anslag for skatteinngangen for kommunene i 2014 ved framleggingen av forslag til nasjonalbudsjettet for 2015 (per 8. oktober 2014). Anslaget reduserte veksten betydelig ned fra 3 % i revidert nasjonalbudsjett 2014 til 2,4 % for 2014. Kommunene ligger samlet på 2 % skattevekst akkumulert per september i år, hvilket betyr at det må komme markant høyere vekst de neste månedene for å nå anslaget.
Nylig oppdaterte lokale befolkningsprognoser basert på sysselsetting, tilsier fortsatt noe innbyggervekst over landsgjennomsnittet utover i planperioden (henholdsvis 1,5-1,6 % mot 1,1 %).
Rådmannen legger til grunn en noe lavere skatteinntekt per innbygger i årene framover. Justert for noe sysselsettingsvekst og innbyggervekst, er vekstanslaget satt til 4,5 % fra justert nivå 2014 mot en anslått nominell vekst på 4,7 % på landsbasis. Dette gir en skatteinntekt i Stavanger på 143,5 % av landsgjennomsnittet i 2015.
I perioden fra 2016 til 2018 er det forutsatt en jevn volumvekst på 1,4-1,5 % per år for å ta høyde for innbyggervekst. Stavanger kommune vil da ligge på 143,5 % av landsgjennomsnittet i 2018, hvilket betyr at nivået for 2015 er videreført. Utviklingen vises i figur 3.1
Rådmannen vil presisere at det alltid er usikkerhet knyttet til skatteanslaget.
Skatt i prosent av landsgjennomsnittet
Rammetilskuddet
Ved beregningen av rammetilskuddet har rådmannen benyttet KS’ beregningsmodell hvor endringene i inntektssystemet og statsbudsjettet er innarbeidet.
Det ordinære rammetilskuddet tar utgangspunkt i et innbyggertilskudd som fordeles med et likt beløp per innbygger. Innbyggertilskuddet korrigeres videre for utgiftsutjevning, beregnet etter objektive kriterier som kalles kostnadsnøkkel. Når en kommune har en lavere kostnadsindeks enn 1, får den en reduksjon i tilskuddet. Omfordeling skjer til de kommunene som har kostnadsindeks over 1. Stavanger er objektivt sett en «lett-drevet» kommune og har en beregnet kostnadsindeks på 0,923. Dette innebærer en utgiftutjevning i 2015 på kr 461,0 mill. og en tilsvarende reduksjon i innbyggertilskuddet. I planperioden øker utgiftsutjevningen med bakgrunn i høyere befolkningsvekst lokalt enn nasjonalt, og med lavere andel av «de eldste eldre». Prognoser for øvrige kriterier er vanskelig å sette for både lokale og nasjonale forhold, og dermed hefter en del usikkerhet med framtidig utjevning.
Saker med særskilt fordeling består av midler til å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Dette utgjør kr 9,975 mill. for Stavanger i planperioden.
Tapskompensasjon som følge av tap ved endringer i inntektssystemet (i 2011) utgjør kr 27,4 mill. og vil stå fast i planperioden og inntil inntektssystemet blir revidert på nytt.
Inntektsgarantitilskudd (INGAR) vil for 2015 ha en isolert effekt på kr -8,3 mill. for Stavanger. Dette er Stavanger sitt bidrag knyttet til finansiering av ordningen som utgjør kr 63 per innbygger. Inntektsgarantiordningen skal sikre at ingen kommuner har en beregnet vekst i rammetilskuddet fra et år til et annet som er lavere enn kr 300 per innbygger. Stavanger har ingen kompensasjon i 2015 siden kommunen har vekst i rammetilskuddet som er over vekstgrensen. Det er ikke lagt inn beregninger fra INGAR i perioden fra 2016 og videre. INGAR beregnes på nytt hvert år som følge av eventuelle endringer i rammetilskuddet, og i statsbudsjettet er det kun gjort beregninger for 2015.
Storbytilskudd for Stavanger kommune i 2013 utgjør kr 47,2 mill. Økningen er på 4,4 % og er justert for lønns- og prisjustering.
Stavanger kommune mottar ikke veksttilskudd eller ordinære skjønnsmidler.
Innbyggertilskudd korrigeres også for inntektsutjevningen, som har direkte sammenheng med prognoser om skatteanslaget både nasjonalt og lokalt. Siden Stavanger kommune ligger godt over landsgjennomsnittet, blir kommunen trukket for 60 % av det overskytende. Forventet inntektsutjevning for Stavanger i 2015 er i størrelsesorden kr 0,95 mrd. og øker til ca. 1,0 mrd. i slutten av planperioden.
Til sammen reduseres rammetilskudd med et totalbeløp på kr 1,42 mrd. i utgiftutjevning, INGAR og inntektsutjevning.
Frie inntekter per innbygger
Tabell 3.2 viser en oversikt over prognosen for samlede frie inntekter i 2015 og videre i planperioden.
| Skatt og rammetilskudd | 2014 | 2014 | 2014 | 2015 | 2016 | 2017 | 2018 |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| opprinnelig vedtatt | justert budsjett per 2. tertial | revidert anslag | nominelle tall | 2015 priser | 2015 priser | 2015 priser | |
| Formue- og inntektsskatt | −5 147 900 | −4 772 073 | −4 772 073 | −4 986 900 | −5 053 000 | −5 126 100 | −5 201 900 |
| Innbyggertilskudd | −2 960 293 | −2 960 293 | −2 960 293 | −2 945 740 | −2 994 492 | −3 034 234 | −3 074 229 |
| Utgiftsutjevning, INGAR og skjønn | 429 319 | 436 492 | 436 492 | 431 942 | 434 419 | 444 766 | 455 131 |
| Storbytilskudd | −45 217 | −45 217 | −45 217 | −47 202 | −47 827 | −48 532 | −49 302 |
| Inntektsutjevning | 1 105 200 | 909 200 | 921 200 | 954 700 | 967 400 | 981 300 | 995 900 |
| Sum frie inntekter | −6 618 891 | −6 431 891 | −6 419 891 | −6 593 200 | −6 693 500 | −6 782 800 | −6 874 400 |
| Sum endring i % | 2,5% | 1,5% | 1,3% | 1,4% |
Last ned tabelldata (Excel)
Som vist i tabellen er det forutsatt en vekst i de frie inntektene på 2,5 % fra revidert budsjett 2014. Vekst øvrige år er i hovedsak basert på befolkningsvekst. Prisveksten er holdt fast i 2015-nivå, jf. kriterium for driftskostnadene.
Regjeringen legger opp til at en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet for kommunene legges fram våren 2016 i forbindelse med kommuneproposisjonen for 2017. Alle elementene i inntektssystemet vil bli vurdert og samtidig ses i sammenheng med kommunereformen. Regjeringen vil vurdere ulike modeller for tilbakeføring av deler av selskapsskatten til kommunene fram mot kommuneproposisjonen for 2016. For Stavanger kommune er det viktig at verdiskapningen lokalt og herunder selskapsskatt beholdes i størst mulig grad.
Frie inntekter per innbygger – sammenligning med ASSS
Rådmannen har sammenlignet utviklingen i frie inntekter per innbygger fra 2010 til 2013 i Stavanger med tilsvarende tall for ASSS-kommunene og resten av landet. Figur 3.2 viser at Stavanger i 2013 var en av tre ASSS kommuner med høyest frie inntekter per innbygger.
Stavanger hadde allikevel lavere frie inntekter per innbygger enn snittet av landet for 2013. Frie inntekter per innbygger var på kr 47 788 i Stavanger i 2013. Gjennomsnittlige frie inntekter for ASSS-kommunene eksklusiv Oslo var på kr 45 274. Tilsvarende tall for landet var kr 48 205, og for Oslo kr 53 761 i 2013.
Denne siden ble sist oppdatert 27. October 2014, 18:16.
