Stavanger kommune har eierinteresser i 36 foretak, selskap og samarbeid, og har indirekte eierinteresser i overkant av 30 underliggende selskap. Kommunen yter driftstilskudd til flere av selskapene. Kommunen mottar også overføringer fra enkelte selskap i form av utbytte og inntekter fra ansvarlig lån. Selskapenes virksomhet, mål med eierskapet, særlover/forskrifter, bestemmelser i styringsdokumenter mv. er av betydning for eiernes forventning til avkastning og utdelinger fra selskapene.

Overføringer fra Lyse Energi AS

Stavanger kommune har en eierandel i Lyse Energi AS på 43,68 %. Kommunen mottar inntekter fra Lyse i form av renter og avdrag på et ansvarlig lån på kr 3 mrd. Avdragstiden på lånet er 30 år fra 2009. Renten skal i henhold til avtale om ansvarlig lån fastsettes med utgangspunkt i 3 mnd. NIBOR med et påslag på 2 prosentenheter. Basert på prognosen for 3 mnd. NIBOR omtalt under punkt 3.3, vil renten på det ansvarlige lånet være på 3,75 % i 2015, 4,0 % i 2016, 4,25 % i 2017 og 4,50 % i 2018. Renteinntektene fra det ansvarlige lånet skal budsjetteres og regnskapsførers i driften. Avdragene skal føres i investeringsregnskapet.

Stavanger kommune mottar også inntekter fra Lyse i form av utbytte. I 2014 ble det utdelt et samlet utbytte på kr 382 mill., hvorav Stavanger kommunes andel utgjorde kr 166,8 mill. I Styrets melding til eierne 2013 blir det redegjort for Lyses Strategi 2020. Lyses mål for perioden fram til 2020 omfatter blant annet oppnåelse av et årsresultat etter skatt på kr 1 mrd. Lyse påpeker at en slik resultatutvikling tilsier betydelige (nær doblede) utbytter til aksjonærene i forhold til 2012-nivået.

Basert på blant annet Lyses mål for resultatutvikling er det forutsatt et samlet utbytte til aksjonærene på kr 410 mill. i 2015, kr 435 mill. i 2016, kr 460 mill. i 2017 og kr 485 mill. i 2018. Tabellen under viser Stavanger kommunes andel av beregnede inntekter fra Lyse.

Utbytte fra SF Kino Stavanger/Sandnes AS

Stavanger kommune har en eierandel på 33,15 % i SF Kino Stavanger/Sandnes AS. Selskapet har de siste årene utdelt et samlet årlig utbytte på kr 6 mill., hvorav Stavanger kommunes andel er på ca. kr 2 mill. Dette er i tråd med utbytteforventningen lagt til grunn i kommunens handlings- og økonomiplan. I 2014 utdelte selskapet et samlet utbytte på kr 26 mill., bestående av kr 6 mill. i ordinært utbytte og kr 20 mill. i ekstraordinært utbytte. Stavanger kommune mottok et samlet utbytte på kr 8,6 mill. i 2014. Det foreslås å videreføre utbytteforventningen med et årlig utbytte på kr 2 mill. i planperioden 2015-2018.

Utbytte fra Renovasjonen IKS

Stavanger kommune har en eierandel på 50 % i Renovasjonen IKS, som er morselskapet i et konsern bestående av datterselskapene Renovasjonen Egenregi AS og Renovasjonen Næring AS. I 2014 utdelte Renovasjonen IKS et samlet utbytte på kr 2 mill., hvorav Stavanger kommune mottok kr 1 mill. Det foreslås at dette nivået legges til grunn som kommunens utbytteforventning i planperioden.

Staten gir tilskudd til å dekke renter og avdrag i forbindelse med Eldre- og psykiatriplanen og Reform-97 (6-årsreformen). Det gis også tilskudd som dekker rentekostnader i forbindelse med rehabilitering av skole- og kirkebygg. Disse kompensasjonsordningene forvaltes av Husbanken og tilskuddene beregnes ut ifra flytende rente i Husbanken. Det er lagt til grunn et gjennomsnittlig rentenivå på 2,38 % i 2015, med en videre årlig økning på 0,25 prosentenheter i planperioden. Lånesaldo knyttet til disse investeringene framkommer i tabell 3.10 i avsnitt 3.7.4. Kompensasjonsinntekter i 2015 er beregnet til kr 34,95 mill. Satser for investeringstilskudd omtales nærmere under avsnitt 3.7.6 (Forslag til finansiering av investeringer).

Rådmannen anbefaler å øke de generelle egenbetalingene i tråd med gjeldende regler og forskrifter. Det er i hovedsak egenbetalinger innen pleie- og omsorg som er forskriftsregulert.

I denne planperioden foreslår rådmannen å øke kontingenten i kulturskolen med 3,6 %, SFO-betalingene foreslås økt med 4 %, mens Fiks Ferrige Ferie økes med 6, 3 %. Betaling for barn i barnehage foreslås økt med kr 175 fra kr 2 405 til kr 2 580 per måned, i tillegg foreslås endringer i moderasjonsordningen på økonomisk grunnlag. Pris for vann foreslås økt med 5 % og avløpsgebyret foreslås økt med 7,1 %. Billettprisene i svømmehallene foreslås økt med 11 %.

En fullstendig oversikt over endringene i avgifter, gebyrer og egenbetaling fremkommer i kapittel 12.

Eiendomsskatt videreføres på dagens nivå med en skattesats på 2 promille og et bunnfradrag på kr 360 000 av takstverdi for boligdelen av eiendommer som ikke benyttes til næringsvirksomhet. Fritak videreføres som vedtatt i bystyresak 11/05 og 63/07. Eiendomsskatt utgjør netto kr 135 mill. i 2015. Rådmannen har lagt inn en kontormessig oppjustering av takstene med virkning fra 2016, jf. 10 år siden forrige alminnelige taksering, og deretter årlig oppjustering. Dette er i henhold til Handlings- og økonomiplan 2014-2017. Inntektene antas å øke til netto kr 148 mill. i 2016 og med årlig økning i påfølgende år. Nivå i 2018 avventes inntil de endelige omtakseringene foreligger. Arbeidet med omtaksering vil pågå i 2015 og det er avsatt kr 0,5 mill. til dette.

Rådmannen er av den oppfatning at økt eiendomsskatt må vurderes som et av elementene for å sikre en økonomisk bærekraftig handlefrihet i kommende perioder. Det er fra rådmannens side ikke lagt inn ytterligere tiltak enn omtaksering fra 2016.

Omsetningsverdi på eiendommer

Eiendomsskattetaksten skal ifølge lovverket ta utgangspunkt i omsetningsverdien av eiendommen. Siden forrige omtaksering av eiendommene i Stavanger i 2005, har boligprisene på en gjennomsnittsbolig i Stavanger økt med over 114 prosent, ifølge statistikk fra eiendomsmeglerbransjen. Eiendomsskattesatsen er ikke økt i denne perioden og bunnfradraget har stått urørt. Dette innebærer en negativ realvekst i inntektene fra eiendomsskatt siden de nye takstene ble innført i 2006.

Promillesats og bunnfradrag for boligeiendommer kan endres årlig

Uavhengig av en omtaksering er det også mulig å justere bunnfradrag og/ eller promillesatsen hvert år. Promillesatsen kan endres bare for bolig- og fritidseiendommer, bare for næringseiendommer, verker og bruk eller for begge grupper samtidig. En økning av satsen med 1 promille (fra 2 til 3 promille) på alle grupper, gir økt inntekt fra eiendomsskatt på ca. kr 67 mill. Maks lovlige økning er 2 promille per år. En økning til 4 promille på begge grupper vil gi kr 135 mill. i økte inntekter. Det er også mulig å endre bunnfradraget enten alene eller sammen med en promilleendring. Dersom bunnfradraget økes til kr 500 000 per boenhet og skattesatsen øker til 4 promille på boliger, gir det en merinntekt på kr 100 mill. En skisse på ulike alternativer vises i tabell 3.4.

En eventuell endring av promillesatsen eller bunnfradrag må vedtas som en del av budsjettvedtaket.

Effekten på hva eiendomsskatten blir for en bolig følger av tabell 3.5:

Eiendomsskatt i ASSS-kommunene

Av de 10 kommunene i ASSS-samarbeidet har 6 kommuner eiendomsskatt og 4 har ikke for 2014. Bergen er den eneste som i 2014 kun hadde eiendomsskatt på næringseiendommer. I budsjettforslaget til Bergen for 2015 foreslås eiendomsskatt innført igjen på boliger. Stavanger kommune ligger betydelig under de andre kommunene når det gjelder eiendomsskatt per standard bolig med kr 2000 sammenlignet med den høyeste på kr 5850 (Kristiansand kommune). Rådmannen viser til egen oversikt i kapittel 9.1.