Rådmannens forslag 3.5 Andre inntekter

3.5.1 Avkastning og overføringer fra selskaper

Stavanger kommune har eierinteresser i 36 foretak, selskap og samarbeid, og har indirekte eierinteresser i overkant av 30 underliggende selskap. Kommunen yter driftstilskudd til flere av selskapene. Kommunen mottar også overføringer fra enkelte selskap i form av utbytte og inntekter fra ansvarlig lån. Selskapenes virksomhet, mål med eierskapet, særlover/forskrifter, bestemmelser i styringsdokumenter mv. er av betydning for eiernes forventning til avkastning og utdelinger fra selskapene.

Overføringer fra Lyse Energi AS

Stavanger kommune har en eierandel i Lyse Energi AS på 43,68 %. Kommunen mottar inntekter fra Lyse i form av renter og avdrag på et ansvarlig lån på kr 3 mrd. Avdragstiden på lånet er 30 år fra 2009. Renten skal i henhold til avtale om ansvarlig lån fastsettes med utgangspunkt i 3 mnd. NIBOR med et påslag på 2 prosentenheter. Basert på prognosen for 3 mnd. NIBOR omtalt under punkt 3.3, vil renten på det ansvarlige lånet være på 3,75 % i 2015, 4,0 % i 2016, 4,25 % i 2017 og 4,50 % i 2018. Renteinntektene fra det ansvarlige lånet skal budsjetteres og regnskapsførers i driften. Avdragene skal føres i investeringsregnskapet.

Stavanger kommune mottar også inntekter fra Lyse i form av utbytte. I 2014 ble det utdelt et samlet utbytte på kr 382 mill., hvorav Stavanger kommunes andel utgjorde kr 166,8 mill. I Styrets melding til eierne 2013 blir det redegjort for Lyses Strategi 2020. Lyses mål for perioden fram til 2020 omfatter blant annet oppnåelse av et årsresultat etter skatt på kr 1 mrd. Lyse påpeker at en slik resultatutvikling tilsier betydelige (nær doblede) utbytter til aksjonærene i forhold til 2012-nivået.

Basert på blant annet Lyses mål for resultatutvikling er det forutsatt et samlet utbytte til aksjonærene på kr 410 mill. i 2015, kr 435 mill. i 2016, kr 460 mill. i 2017 og kr 485 mill. i 2018. Tabellen under viser Stavanger kommunes andel av beregnede inntekter fra Lyse.

Prognose - overføringer fra Lyse (tall i 1000 kr)SK´s andel 43,68 %2015201620172018
Opprinnelig lån på kr 3 mrd.1 310 2801 048 2201 004 550960 870917 200
Avdrag til føring i investering43 67643 67643 67643 676
Rente til føring i drift39 30040 20040 80041 300
Utbytte til føring i drift179 000190 000201 000212 000
Sum218 300230 200241 800253 300
Tabell 3.3 Overføringer fra Lyse Energi AS
Last ned tabelldata (Excel)

Utbytte fra SF Kino Stavanger/Sandnes AS

Stavanger kommune har en eierandel på 33,15 % i SF Kino Stavanger/Sandnes AS. Selskapet har de siste årene utdelt et samlet årlig utbytte på kr 6 mill., hvorav Stavanger kommunes andel er på ca. kr 2 mill. Dette er i tråd med utbytteforventningen lagt til grunn i kommunens handlings- og økonomiplan. I 2014 utdelte selskapet et samlet utbytte på kr 26 mill., bestående av kr 6 mill. i ordinært utbytte og kr 20 mill. i ekstraordinært utbytte. Stavanger kommune mottok et samlet utbytte på kr 8,6 mill. i 2014. Det foreslås å videreføre utbytteforventningen med et årlig utbytte på kr 2 mill. i planperioden 2015-2018.

Utbytte fra Renovasjonen IKS

Stavanger kommune har en eierandel på 50 % i Renovasjonen IKS, som er morselskapet i et konsern bestående av datterselskapene Renovasjonen Egenregi AS og Renovasjonen Næring AS. I 2014 utdelte Renovasjonen IKS et samlet utbytte på kr 2 mill., hvorav Stavanger kommune mottok kr 1 mill. Det foreslås at dette nivået legges til grunn som kommunens utbytteforventning i planperioden.

3.5.2 Inntekter fra tilskudd og kompensasjonsordninger

Staten gir tilskudd til å dekke renter og avdrag i forbindelse med Eldre- og psykiatriplanen og Reform-97 (6-årsreformen). Det gis også tilskudd som dekker rentekostnader i forbindelse med rehabilitering av skole- og kirkebygg. Disse kompensasjonsordningene forvaltes av Husbanken og tilskuddene beregnes ut ifra flytende rente i Husbanken. Det er lagt til grunn et gjennomsnittlig rentenivå på 2,38 % i 2015, med en videre årlig økning på 0,25 prosentenheter i planperioden. Lånesaldo knyttet til disse investeringene framkommer i tabell 3.10 i avsnitt 3.7.4. Kompensasjonsinntekter i 2015 er beregnet til kr 34,95 mill. Satser for investeringstilskudd omtales nærmere under avsnitt 3.7.6 (Forslag til finansiering av investeringer).

 

 

3.5.3 Egenbetalinger

Rådmannen anbefaler å øke de generelle egenbetalingene i tråd med gjeldende regler og forskrifter. Det er i hovedsak egenbetalinger innen pleie- og omsorg som er forskriftsregulert.

I denne planperioden foreslår rådmannen å øke kontingenten i kulturskolen med 3,6 %, SFO-betalingene foreslås økt med 4 %, mens Fiks Ferrige Ferie økes med 6, 3 %. Betaling for barn i barnehage foreslås økt med kr 175 fra kr 2 405 til kr 2 580 per måned, i tillegg foreslås endringer i moderasjonsordningen på økonomisk grunnlag. Pris for vann foreslås økt med 5 % og avløpsgebyret foreslås økt med 7,1 %. Billettprisene i svømmehallene foreslås økt med 11 %.

En fullstendig oversikt over endringene i avgifter, gebyrer og egenbetaling fremkommer i kapittel 12.

 

3.5.4 Eiendomsskatt

Eiendomsskatt videreføres på dagens nivå med en skattesats på 2 promille og et bunnfradrag på kr 360 000 av takstverdi for boligdelen av eiendommer som ikke benyttes til næringsvirksomhet. Fritak videreføres som vedtatt i bystyresak 11/05 og 63/07. Eiendomsskatt utgjør netto kr 135 mill. i 2015. Rådmannen har lagt inn en kontormessig oppjustering av takstene med virkning fra 2016, jf. 10 år siden forrige alminnelige taksering, og deretter årlig oppjustering. Dette er i henhold til Handlings- og økonomiplan 2014-2017. Inntektene antas å øke til netto kr 148 mill. i 2016 og med årlig økning i påfølgende år. Nivå i 2018 avventes inntil de endelige omtakseringene foreligger. Arbeidet med omtaksering vil pågå i 2015 og det er avsatt kr 0,5 mill. til dette.

Rådmannen er av den oppfatning at økt eiendomsskatt må vurderes som et av elementene for å sikre en økonomisk bærekraftig handlefrihet i kommende perioder. Det er fra rådmannens side ikke lagt inn ytterligere tiltak enn omtaksering fra 2016.

Omsetningsverdi på eiendommer

Eiendomsskattetaksten skal ifølge lovverket ta utgangspunkt i omsetningsverdien av eiendommen. Siden forrige omtaksering av eiendommene i Stavanger i 2005, har boligprisene på en gjennomsnittsbolig i Stavanger økt med over 114 prosent, ifølge statistikk fra eiendomsmeglerbransjen. Eiendomsskattesatsen er ikke økt i denne perioden og bunnfradraget har stått urørt. Dette innebærer en negativ realvekst i inntektene fra eiendomsskatt siden de nye takstene ble innført i 2006.

Promillesats og bunnfradrag for boligeiendommer kan endres årlig

Uavhengig av en omtaksering er det også mulig å justere bunnfradrag og/ eller promillesatsen hvert år. Promillesatsen kan endres bare for bolig- og fritidseiendommer, bare for næringseiendommer, verker og bruk eller for begge grupper samtidig. En økning av satsen med 1 promille (fra 2 til 3 promille) på alle grupper, gir økt inntekt fra eiendomsskatt på ca. kr 67 mill. Maks lovlige økning er 2 promille per år. En økning til 4 promille på begge grupper vil gi kr 135 mill. i økte inntekter. Det er også mulig å endre bunnfradraget enten alene eller sammen med en promilleendring. Dersom bunnfradraget økes til kr 500 000 per boenhet og skattesatsen øker til 4 promille på boliger, gir det en merinntekt på kr 100 mill. En skisse på ulike alternativer vises i tabell 3.4.

En eventuell endring av promillesatsen eller bunnfradrag må vedtas som en del av budsjettvedtaket.

Eiendomsskatt Stavanger Sum inntekter Merinntekt
Promillesats
Bunnfradrag Hovedgruppe 2 ‰ 3 ‰ 4 ‰ Samlet effekt endringbunnfradrag og 2 ‰ til 3 ‰ Samlet effekt endring bunnfradrag og 2 ‰ til 4 ‰
(hele kroner) (hele millioner kroner)
360 000 Bolig 89 133 178 44 89
Næring 46 69 92 23 46
Sum 135 202 270 67 135
400 000 Bolig 83 125 166 36 77
Næring 46 69 92 23 46
Sum 129 194 258 59 123
500 000 Bolig 72 108 143 19 54
Næring 46 69 92 23 46
Sum 118 177 235 42 100
Tabell 3.4 Skisse på ulike alternative kombinasjoner av endringer i promillesats og bunnfradrag for eiendomsskatt i Stavanger kommune (basert på grunnlag i 2014). 

Effekten på hva eiendomsskatten blir for en bolig følger av tabell 3.5:

Eiendomsskatt per standardbolig
(1000 kvm tomt, 120 kvm bolig)
Bunnfradrag 2 ‰ 3 ‰ 4 ‰
(hele kroner)
360 000 2 000 3 000 4 000
400 000 1 920 2 880 3 840
500 000 1 720 2 580 3 440
Tabell 3.5 Skisse på hva eiendomsskatten blir per standard bolig (i henhold til KOSTRA) for ulike alternative kombinasjoner av endringer i promillesats og bunnfradrag for eiendomsskatt i Stavanger kommune. 

Eiendomsskatt i ASSS-kommunene

Av de 10 kommunene i ASSS-samarbeidet har 6 kommuner eiendomsskatt og 4 har ikke for 2014. Bergen er den eneste som i 2014 kun hadde eiendomsskatt på næringseiendommer. I budsjettforslaget til Bergen for 2015 foreslås eiendomsskatt innført igjen på boliger. Stavanger kommune ligger betydelig under de andre kommunene når det gjelder eiendomsskatt per standard bolig med kr 2000 sammenlignet med den høyeste på kr 5850 (Kristiansand kommune). Rådmannen viser til egen oversikt i kapittel 9.1.

Denne siden ble sist oppdatert 29. October 2014, 14:34.