Gjeldsgraden er et viktig nøkkeltall i Stavanger kommunes finansielle strategi. Gjeldsgraden viser forholdet mellom brutto lånegjeld og driftsinntekter (ekskl. finansinntekter), og gir en indikasjon på kommunens økonomiske handlingsrom. En høy gjeldsgrad medfører at en betydelig andel av driftsbudsjettet må avsettes til betaling av renter og avdrag, noe som reduserer det økonomiske handlingsrommet både på kort og lang sikt. Stavanger kommune har som målsetting at gjeldsgraden (ekskl. startlån) over tid ikke skal ligge høyere enn 60 %.

Gjeldsgraden (ekskl. startlån) var i gjennomsnitt på 49 % i perioden 2000-2013. Gjeldsgraden i 2014 ligger betydelig over dette gjennomsnittet blant annet som følge av et høyt låneopptak i 2014. I forslag til handling- og økonomiplan 2015-2018 legger rådmannen til grunn at gjeldsgraden blir på 63 % i 2015, 67 % i 2016, 64 % i 2017 og 62 % i 2018. Det legges videre til grunn et årlig opptak av startlån på kr 350 mill. Gjeldsgraden inkludert startlån vil være på 84 % i 2015, 90 % i 2016, 89 % i 2017 og 89 % i 2018.

Kommuneloven § 50 nr. 7. regulerer hvordan kommuners lånegjeld skal avdras. Rådmannen foreslår å utvide avdragstiden til inntil 30 år på enkelte lån med flytende rente. Forslaget vil gi kommunen tid til å implementere formålstjenlige og langsiktige tiltak som vil bidra til at aktivitetsnivået tilpasses forventet inntektsvekst. Endringer i avdragstiden vil redusere avdragsutgiftene i 2015 med om lag kr 56 mill., og er således en medvirkende faktor til økningen i gjeldsgraden.  Fra et langsiktig bærekraftig synspunkt er dette ikke å anbefale, men rådmannen har brukt denne muligheten for å saldere budsjettet og skape handlingsrom for en fornuftig tilpasning av tjenestenivået over tid.

Figur 3.9 viser utviklingen i gjeldsgraden med og uten startlån fra 2009 til og med rådmannens budsjettforslag for planperioden 2015–2018.