Rådmannens forslag 3.8.3 Hovedprioriteringer drift

Stavangerregionen har vært preget av høy økonomisk vekst de siste årene og dette har også preget økonomien i Stavanger kommune. Driftsutgiftene har økt med 20 % fra 2011 til 2014 (justert budsjett), jf. figur 3.13. Utgiftsveksten gjelder hovedsakelig skoler, barnehager og levekårstjenestene.

Figur 3.13 Utvikling i brutto driftsutgifter 2011–2014
Figur 3.13 Utvikling i brutto driftsutgifter 2011–2014

Utgiftsveksten har imidlertid de siste årene med unntak av 2011 vært høyere enn inntektsveksten, jf. figur 3.14. Dette er ikke bærekraftig på lang sikt.

Figur 3.14 Prosentvis endring i brutto driftsinntekter og utgifter 2008–2013
Figur 3.14 Prosentvis endring i brutto driftsinntekter og utgifter 2008–2013

I denne planperioden vil styring og tydelig prioritering av tjenesteproduksjonen kreve stor oppmerksomhet, og stille krav til gjennomføring av tiltakene for å tilpasse aktiviteten til lavere rammer. Rådmannen foreslår å gjennomføre effektivisering, innsparing og avvikling av tiltak, samt øke gebyrer og egenbetalinger med totalt kr 311 mill. i 2015, økende til kr 369 mill. i 2018.

Samtidig foreslår rådmannen å øke rammene på tjenesteområdene som følge av særlige satsinger deriblant som følge av at investeringer blir ferdigstilt i planperioden og ny økt tjenesteproduksjon igangsettes. Rammene øker med kr 143 mill. fra 2015 og opp til kr 344 mill. i 2018.

Det er avgjørende for videre økonomisk handlefrihet at ressursene utnyttes effektivt. Rådmannen har lagt til grunn at det er rom for å redusere budsjettet generelt med 0,5 % innenfor alle virksomheter i oppvekst og levekår og 3 % innenfor de resterende tjenesteområdene. Effektiviseringskravet legger til grunn at man skal produsere tjenestene med uendret kvalitet rimeligere. Organisasjonen må aktivt søke nye og forbedrede løsninger i den daglige drift.

EffektiviseringskravBeløp
Oppvekst og levekår−20 400
Stab−1 800
Barnehage−3 450
Skole−6 350
Barn og unge−800
Levekår−7 800
Samfunnsmedisin−200
Bymiljø og utbygging−2 350
Kultur og byutvikling−2 700
Stab- og støttefunksjoner−5 200
SUM−30 650
Tabell 3.13 Effektiviseringskrav
Last ned tabelldata (Excel)

Det er i tillegg til effktiviseringskravet også foreslått tiltak som direkte vil få konsekvenser for kvalitet og dermed også brukeropplevelsen. Mesteparten av ressursinnsatsen i den kommunale tjenesteproduksjonen er ansatte. Dersom en omgjør tiltakene til årsverk, vil nettoeffekten være en reduksjon på omlag 180 årsverk i 2015 med en ytterligere reduksjon på 24 årsverk i 2016. Fra 2017 øker behovet igjen for årsverk som følge av drift av Lervig sykehjem.

Tabell 3.14 viser utviklingen i brutto og netto driftsrammer i planperioden. I 2015 er bruttodriftsramme kr 9,65 mrd., inkludert VAR-sektoren som utgjør kr 435,7 mill. Økningen i brutto driftsrammer tilsvarer kr 75 mill. og samlet reduseres netto driftsrammer med kr 277,3 mill. fra 2014 til 2015. Til sammenligning viste fjorårets budsjettforslag at brutto driftsrammer økte med kr 374,8 mill., og nettodriftsrammer økte med kr 238,9 mill. fra 2013 til 2014.

Netto driftsrammer 2014-2018Opprinnelig vedtatt
budsjett 2014
Budsjettforslag 2015Budsjettforslag 2016Budsjettforslag 2017Budsjettforslag 2018
Bymiljø og utbyggingUtgifter1 020 3211 043 6491 100 6181 169 2061 214 794
Inntekter−1 037 603−1 083 367−1 106 800−1 128 938−1 154 576
Netto−17 282−39 718−6 18240 26860 218
Kultur og byutviklingUtgifter240 084241 514248 514250 864240 964
Inntekter−47 514−47 514−47 514−47 514−47 514
Netto192 570194 000201 000203 350193 450
Oppvekst og levekår totaltUtgifter6 473 9916 263 3296 256 7296 313 0296 312 529
Inntekter−1 034 775−1 065 525−1 070 225−1 070 225−1 070 225
Netto5 439 2165 197 8045 186 5045 242 8045 242 304
BarnehageUtgifter1 282 7321 276 7651 270 3651 264 3651 260 365
Inntekter−177 764−190 764−190 764−190 764−190 764
Netto1 104 9681 086 0011 079 6011 073 6011 069 601
SkoleUtgifter1 816 0001 742 9751 721 3251 721 0251 721 025
Inntekter−300 649−311 499−316 199−316 199−316 199
Netto1 515 3511 431 4761 405 1261 404 8261 404 826
Barn og ungeUtgifter427 225428 825429 325428 825428 825
Inntekter−87 907−87 907−87 907−87 907−87 907
Netto339 318340 918341 418340 918340 918
Legetjeneste, legevaktUtgifter127 654128 204129 204130 204130 204
Inntekter−33 458−36 358−36 358−36 358−36 358
Netto94 19691 84692 84693 84693 846
LevekårUtgifter2 748 3092 615 2892 635 2392 697 3392 700 839
Inntekter−429 822−433 822−433 822−433 822−433 822
Netto2 318 4872 181 4672 201 4172 263 5172 267 017
Stab Oppvekst og levekårUtgifter72 07171 27171 27171 27171 271
Inntekter−5 175−5 175−5 175−5 175−5 175
Netto66 89666 09666 09666 09666 096
Rådmann, stab og støttefunksjonUtgifter388 164377 364374 964374 964374 964
Inntekter−70 614−74 914−74 914−74 914−74 914
Netto317 550302 450300 050300 050300 050
Sum netto driftsrammer5 932 0545 654 5365 681 3725 786 4725 796 022
Sum felles inntekter og utgifterUtgifter1 456 1451 728 0591 855 9851 856 2501 974 654
Inntekter−7 388 199−7 382 595−7 537 357−7 642 722−7 770 676
Netto−5 932 054−5 654 536−5 681 372−5 786 472−5 796 022
Sum balanserte netto driftsrammer- - - - -
Herav sum brutto driftsrammer9 578 7059 653 9159 836 8109 964 31310 117 905
Tabell 3.14 Utvikling i brutto og netto driftsrammer. Tall i 1000 kr
Last ned tabelldata (Excel)

Tabell 3.15 under viser endringene i driftsbudsjettet fordelt på driftskonsekvenser av investeringer, videreførte tiltak fra fjorårets handlings- og økonomiplan og nye tiltak, inntektsøkninger samt innsparinger (herav utgjør effektiviseringskrav ca kr 30 mill.).

Endringer i driftsbudsjettet, totalt2015201620172018
Driftskonsekvenser av investeringer46 000115 900210 750225 000
HØP 2014-201723 85032 95036 10025 150
Nye tiltak73 01072 76087 46093 660
Inntektsøkninger-51 036-54 250-54 950-54 250
Innsparinger-259 750-309 950-313 400-314 900
Sum-167 926-142 590-34 040-25 340
Budsjett-tekniske endringer-109 400-109 400-109 400-109 400
Sum endringer totalt-277 326-251 990-143 440-134 740
Tabell 3.15 Endringer i driftsbudsjettet
Last ned tabelldata (Excel)
Netto endringer i tjenesteområdene2015201620172018
Oppvekst og levekår-132 600-143 900-87 600-88 100
Barnehage-19 500-25 900-31 900-35 900
Skole-83 900-110 250-110 550-110 550
Barn og unge1 6002 1001 6001 600
Legetjeneste, legevakt-2 600-1 600-600-600
Levekår-27 650-7 70054 40057 900
Stab oppvekst og levekår-550-550-550-550
Kultur og byutvikling1 5608 56010 9101 010
Bymiljø og utbygging-22 43611 10057 55077 500
Rådmann, stab og støttefunksjoner-15 100-17 500-17 500-17 500
Fellesinntekter/utgifter650-8502 6001 750
Sum netto endringer i driftsbudsjettet-167 926-142 590-34 040-25 340
Tabell 3.16 Endringer i driftsbudsjettet i tjenesteområdene.
Last ned tabelldata (Excel)

I figur 3.15 under vises andel av bruttobudsjettet til de ulike tjenesteområdene for 2015. Oppvekst og levekår er delt opp i følgende hovedområder; barn og unge, barnehage, skole, levekår, samt legetjeneste, legevakt og stab.

Figur 3.15 Bruttobudsjett 2015 fordelt på tjenesteområdene
Figur 3.15 Bruttobudsjett 2015 fordelt på tjenesteområdene

Rådmannen har i forslaget til handlings og økonomiplanen arbeidet for å optimalisere og målrette ressursene for mest mulig å skjerme kjernetjenestene, og det er foretatt vurdering av lovpålagt og ikke-lovpålagt tjenestetilbud, sammenlignet tjenesteproduksjon og ressursbruksnivået med ASSS-kommunene og vurdert muligheten til økt effektivisering av tjenesteproduksjonen.

Figur 3.16 viser hvordan budsjettrammen endrer seg fra 2014 til 2018 der alle endringstiltakene er sortert i ulike kategorier.

Figur 3.16 Tiltak i handlings- og økonomiplan 2015–2018
Figur 3.16 Tiltak i handlings- og økonomiplan 2015–2018

Figuren viser at flere av investeringsprosjektene krever betydelige driftsmidler. Dette gjelder i all hovedsak bofellesskap, sykehjem samt vedlikeholds-, renholds- og strømutgifter til nye bygg.

Tiltak som ble vedtatt i handlings- og økonomiplan 2014-2017 og som gjelder 2015 og fremover er i stor grad videreført.

Rådmannen foreslår også økte rammer på enkelte områder. Dette gjelder blant annet midler til sosialhjelp, fosterhjem, kommunale egenandeler til barnevernsinstitusjoner, introduksjonsstønad og elevtallsvekst.

Inntektsbudsjettet foreslås økt med kr 50,6 mill. fra 2015, herunder økte egenbetalingssatser i SFO, barnehage og svømmehaller. Detaljer om egenbetalingssatser finnes i kapittel 12.

Rådmannen foreslår innsparingstiltak tilsvarende kr 259,8 mill. fra 2015. Tiltakene vil få helårseffekt i 2016 og innsparingstiltakene øker da til kr 310 mill. Budsjettrammene til vedlikehold av kommunale bygg styrkes i slutten av planperioden. Detaljer om de konkrete innsparingstiltakene finnes i avsnitt 3.8.4.

OPPVEKST OG LEVEKÅR

Barnehage

Figur 3.17 Tiltak i handlings- og økonomiplan 2015-2018 for barnehager
Figur 3.17 Tiltak i handlings- og økonomiplan 2015-2018 for barnehager

Rådmannen legger fortsatt til grunn at det som hovedprinsipp kun tilbys barnehageplass til barn med lovfestet rett. De ikke-kommunale barnehagene har anledning til å gi plass til barn uten lovfestet rett gjennom egne vedtekter. Prognosene på barnetall tilsier at kommunen har tilstrekkelig antall plasser, og med utvidet kapasitet i nybygg som skal stå ferdige i løpet av perioden, vil kommunen kunne avvikle tilbud i flere leide bygg med lav bygningsteknisk standard, kommunale familiebarnehager og barnepark.

Kvalitet og tilstrekkelig barnehagefaglig kompetanse henger sammen. Rådmannen vil derfor videreutvikle kvaliteten på det samlede barnehagetilbudet ved å prioritere kompetanseheving, og styrker rammen med kr 0,5 mill. i 2015 og ytterligere med kr 1 mill. i 2016 og 2017. Tilpasning til barnehagelovens krav om pedagogisk bemanning videreføres også som planlagt, noe som vil heve kvaliteten ytterligere.

Nivået på grunnbemanningen blir opprettholdt, men i forslaget fra rådmannen ligger det inne en rammereduksjon på kr 10 mill. i 2015 med ytterligere reduksjon i 2016 på kr 5 mill. Dette omfatter i hovedsak ledelsesstruktur, administrasjonsressurs og kjøkkenassistentressurs.

Tiltakene omstilling av området «Styrket barnehagetilbud» og opprettholdelse av aktivitetsnivå er rettet mot tidlig innsats. Ressurser overføres fra den enkelte barnehage og til Ressurssenteret for å oppnå mer effektiv tjenesteproduksjon. Det legges tilrette for at aktivitetsnivået fra 2014 kan videreføres.

Fra 2015 foreslår rådmannen flere endringer i foreldrebetalingen. Moderasjonsordningene endres og makssatsen ble i forslag til statsbudsjett økt opp til kr 2 580. Detaljene finnes i kapittel 12.

Endring i barnehageforskriften gjør at tilskuddet til private barnehager fra 1. januar 2015 skal beregnes ut ifra kommunale barnehagers regnskapstall fra to år tilbake. Tilskuddet skal økes med kommunal deflator for 2014 og 2015 samt økning i foreldrebetaling. Beregningene tilsier at det ikke er behov for å styrke barnehagerammen ytterligere før i 2016. Fra 2017 slår innsparingstiltakene i de kommunale barnehagene inn i beregningsgrunnlaget og tilskuddet justeres deretter.

Skole

Figur 3.18 Tiltak i handlings- og økonomiplan 2015–2018 for skoler
Figur 3.18 Tiltak i handlings- og økonomiplan 2015–2018 for skoler

Flere tiltak som ikke har direkte sammenheng med det ordinære undervisningstilbudet er foreslått redusert eller avviklet fra og med 2015.

Rådmannen foreslår å redusere den generelle skolerammen med kr 47,1 mill. i 2015 og ytterligere kr 20 mill. i 2016. Reduksjonen vil bli fordelt på skolene etter vedtatt finansieringsmodell. Reduksjonen vil innebære et betydelig omstillingsarbeid for den enkelte skole. Endringene vil være krevende og det vil være viktig med god støtte og oppfølgingsarbeid. Rådmannen tror likefullt at viktige strategier for utvikling av Stavangerskolen, som tidlig innsats, tilpasset opplæring og inkludering, vil kunne opprettholdes på et forsvarlig nivå. Styrkingstiltak skal fortsatt settes tidlig inn, slik at barn kommer raskt videre i sin utvikling og læring. IKT-satsingene på ungdomstrinnet videreføres på 2014-nivå i rådmannens forslag. Lenden skole foreslås redusert med kr 3 mill.

Den økonomiske rammen til ordinært SFO-tilbud vil på samme måte som tidligere år justeres i tråd med økning i antall brukere. Økte driftsutgifter grunnet volumvekst finansieres ved økning i foreldrebetaling. Egenbetaling for alle brukerne økte høsten 2014 og ny økning foreslås fra og med 01.08.2015.

I budsjettbehandlingen i 2013 og 2014 vedtok Bystyret økte rammer til oppvekstområdet hvor kommunalstyret selv skulle disponere midlene. I tertialrapporteringen per 30.04.2014 ble disse midlene reversert som følge av kommunens økonomiske situasjon. Midlene foreslås ikke videreført i neste planperiode.

Barn og unge

Figur 3.19 Tiltak i handlings- og økonomiplan 2015-2018 for barn og unge
Figur 3.19 Tiltak i handlings- og økonomiplan 2015-2018 for barn og unge

Innenfor området barn og unge foreslår rådmannen ingen nye tiltak som innebærer en reell volumvekst på tjenestetilbudet. Nye tiltak tilsvarende kr 8,2 mill. er knyttet opp mot økte fosterhjemsutgifter og økt kommunal egenandel på kjøp av statlige institusjonsplasser. I dette forslaget er det et underliggende omstillingskrav på kr 5 mill., da veksten i 2014 er høyere enn det rådmannen foreslår som økning. Ungdomsundersøkelsen foreslås gjennomført i planperioden.

Rådmannen foreslår innsparinger på området tilsvarende kr 6,6 mill. Dette gjelder blant annet redusert aktivitet ved uteseksjonen, fritidsklubber/bydelshus, avvikling av helsestasjonstjenester ved HERO mottakssenter for flyktninger samt og rammereduksjon innenfor barnevern (stab).

Legetjenester, legevakt

Figur 3.20 Tiltak i handlings- og økonomiplan 2015-2018 for legetjenester, legevakt
Figur 3.20 Tiltak i handlings- og økonomiplan 2015-2018 for legetjenester, legevakt

Som følge av økt befolkningsvekst økes driftsrammene til fastlegetjenesten. Rådmannen foreslår å redusere aktiviteten til sykehjemslegevakt og utviklingsarbeidet rettet mot fastlegetjenesten. Det er etablert nye samarbeidsavtaler om felles legevakt med Sola og Randaberg kommuner som øker inntektene på Legevakten. Rådmannen vil initiere et mulig samarbeid med omliggende kommuner om drift av smittevernkontoret som vil kunne gi en inntekt.

Levekår

Figur 3.21 Tiltak i handlings- og økonomiplan 2015–2018 for levekår
Figur 3.21 Tiltak i handlings- og økonomiplan 2015–2018 for levekår

Rådmannen viderefører prioritering av nye botilbud i planperioden. Mange personer med psykisk utviklingshemming og psykiske lidelser venter på plass i bofellesskap. Utbyggingsplanene gjennomføres for å redusere køen. Søra Bråde bofellesskap med 16 plasser startet opp i 2014 og får full drift fra og med 2015. Krosshaugveien med 8 plasser for autister og Lassahagen med 4-6 plasser var opprinnelig planlagt med oppstart høsten 2015 men er nå forskjøvet ut til januar 2016. Fra 2016 vil det være full drift av Bjørn Farmannsgate bofellesskap med 4 plasser og Haugåsveien bofellesskap med 7 plasser. Samtidig foreslår rådmannen å avvikle St. Svithun bofellesskap fra 2016. Brukerne får da tilbud om plass i de nye bofellesskapene.

Stavanger kommune prioriterer nå et omfattende og krevende omstillingsarbeid gjennom Leve HELE LIVET, Helsehuset i Stavanger, Hverdagsrehabilitering, velferdsteknologi og Frisklivssentral. Det kreves ny kompetanse, endring av arbeidsprosesser og holdningsendring hos ansatte og innbyggere. Stavanger kommune har ventelister, men høy dekningsgrad for heldøgnstilbud til eldre sammenlignet med de andre storbyene.

Som en del av omstillingsarbeidet finner rådmannen det forsvarlig å redusere dekningsgraden i en overgangsfase før Lervig sykehjem står ferdig. Innenfor sykehjemsområdet planlegges full drift av Lervig sykehjem i 2017. Rådmannen foreslår å avvikleVålandstunet og Mosheim sykehjem fra 2015. Totalt utgjør dette 72 plasser. Dekningsgraden for heldøgns pleie- og omsorgsplasser vil reduseres til 23 % inntil Lervig sykehjem tas i bruk. I tillegg foreslås det også avvikling av Trygghetsavdelingen i 2015 samt avvikling av rehabiliteringsplassene i Spania fra og med 2016. Rådmannen har prioritert å skjerme driftsrammene til det enkelte sykehjem så langt det har vært mulig.

I 2014 ble 10 nye dagsenterplasser for demente tatt i bruk på Sunde sykehjem. Rådmannens vurdering er at dekningsgraden er bra og foreslår derfor å reversere planlagt utvidelse av dagsenterplasser ved Boganes sykehjem.

Regnskapsanalysene for 2014 viser at ABI-inntektene er høyere enn faktisk bruk innenfor PUH-boligene og tradisjonelle hjemmetjenester. Rådmannen foreslår å redusere prisene i tråd med dagens aktivitetsnivå. Dette vil ikke føre til vesentlige endringer for dagens brukere. En effekt av færre sykehjemsplasser og effekt av brukerstyrt personlig assistent (BPA) kan gi økt etterspørsel etter tjenester og endrede tjenestetilbud for enkelte av brukerne. Flere av virksomhetene flytter inn i bedre og mer egnede lokaler. Det innføres ordninger med arbeidstøy for de ansatte.

Ved helse- og sosialkontorene foreslår rådmannen å redusere hvert av de fire bestillerkontorene med en 50 % stilling, samt at det også her legges til grunn et effektiviseringskrav som gir en samlet reduksjon på kr 3 mill. Rådmannen foreslår også å øke driftsrammene som følge av flere brukere med omfattende behov for tjenester.

Antall avlastningsplasser foreslås redusert med seks inkludert en kriseplass. Ferieturer for funksjonshemmede er ikke en lovpålagt tjeneste, og rådmannen foreslår å avvikle denne ordningen. Brukere vil motta avlstningen innenfor ordiær avlstningstjeneste.

I forslag til statsbudsjett øker kommunenes innslagpunkt i refusjonsordningen for ressurskrevende tjenester. Denne endringen får også regnskapseffekt i 2014. Rådmannen har foretatt et anslag av effekten av endringer i brukerbehov og antall brukere og foreslår å øke inntektsbudsjettet med kr 4 mill. Ved gjeldende innslagspunkt ville kommunen kunne mottatt ytterligere kr 9 mill. i refusjonsinntekter.

Rådmannen foreslår å øke sosialhjelpsbudsjettet med kr 20 mill. sammenlignet med opprinnelig vedtatt budsjett for 2014. Dette innebærer en forventning om at dagens utgiftsnivå må reduseres med ca. kr 5 mill. Rådmannen foreslår å avsette midler i 2015 som skal benyttes til helseavklaring av langtids sosialhjelpsmottakere, for å sikre nødvendig helsehjelp og avklare ev. rettigheter etter folketrygdloven. Dette vil kunne gi en alternativ inntektsforsikring, og på sikt redusere sosialhjelpsutbetalingene.

Bemanningsressursene i rusbotiltak foreslås redusert med kr 1 mill. Helse Stavanger har overtatt ansvaret for medisinutlevering (LAR) og oppgaven bortfaller som følge av dette.

I budsjettbehandlingen i 2013 og 2014 vedtok Bystyret økte rammer til levekårsområdet hvor kommunalstyret selv skulle disponere midlene. I tertialrapporteringen per 30.04.2014 ble disse midlene reversert som følge av kommunens økonomiske situasjon. Midlene foreslås ikke videreført i neste planperiode.

Tilskudd til lag og organisasjoner innen levekårsfeltet reduseres samlet med kr 0,7 mill. Detaljene fremkommer i kapittel 11.

Kultur og byutvikling

Figur 3.22 Tiltak i handlings- og økonomiplan 2015-2018 innenfor kultur og byutvikling
Figur 3.22 Tiltak i handlings- og økonomiplan 2015-2018 innenfor kultur og byutvikling

Størrelsen på tilskuddene til institusjonene som er delfinansiert av staten foreslås økt i tråd med føringene i forslag til statsbudsjett. Dette omfatter Stavanger symfoniorkester, Rogaland teater og Museum Stavanger.

Arbeidet med å planlegge og digitalisere byggesaksarkivene fortsetter. Utgiftene vil dekkes ved å disponere midler fra selvkostfondet fullt ut det første året. Fra og med 2016 foreslår rådmannen å øke budsjettrammene med kr 7,5 mill. og ytterligere økning med 2,5 mill. i 2017 til dette formålet. Over tid vil gebyrinntekter dekke prosjektkostnader.

Generelt for planavdelinger legger rådmannen til grunn et effektiviseringskrav på kr 2,1 mill. fra 2015.

Bymiljø og utbygging

Figur 3.23 Tiltak i handlings- og økonomiplan 2015–2018 innenfor bymiljø og utbygging
Figur 3.23 Tiltak i handlings- og økonomiplan 2015–2018 innenfor bymiljø og utbygging

Det er fortsatt ønskelig å kunne opprettholde god standard på kommunes bygg.

Nye kommunale bygg som ferdigstilles i planperioden budsjetteres derfor med middels Holte-sats slik forutsetningene var i gjeldende handlings- og økonomiplan.

Vedlikeholdsbudsjettet til eksisterende bygg-portefølje reduseres kun i 2015 for deretter å være oppe på 2014- nivå fra 2016. Fra og med 2017 og 2018 vil vedlikeholdsbudsjettet øke med henholdsvis kr 22 mill. og 32 mill. utover 2014-nivå. Dette medfører likevel at det vil ta lenger tid å ta igjen vedlikeholdsetterslepet enn tidligere forutsatt, samt at nytt etterslep kan oppstå.

Arbeid med vedlikehold av veier, uteanlegg og friområder for å bevare verdiene blir mer utfordrende enn det har vært. Rådmannen foreslår reduksjon i rammene til vedlikehold som omfatter gater og veier, sentrum, parker, friområder og utendørs idrettslag.

Innen idrettsområdet prioriterer rådmannen økt hallareal. Billettprisene i svømmehallene foreslås økt med 11 %. Også innenfor idrett foreslås det reduksjoner, og de omfatter blant annet redusert renhold i garderober, materialkjøp, morgentrening, sommerstengning og utgjør til sammen kr 3,6 mill. fra 2015. Tilskuddsnivået foreslås redusert og omfatter Idrettsrådet, større idrettsarrangement, anleggstilskudd og driftstilskudd til idrettslag. I 2015 foreslår rådmannen at vanngebyrene økes med 5 % mens avløpsgebyrene foreslås økt med 7,1 %. Renovasjonsgebyrene foreslås videreført på samme nivå som i 2014. Rådmannen viser til kapittel 12 for mer detaljer.

  • 1 Kunnskapsløftet trådte i kraft i august 2006. Reformen førte til endringer av skolens innhold, organisasjon og struktur. Jamfør Kunnskapsløftet skal elever være aktive i læringsprosessen, noe som gir føringer hvordan skolebyggene skal utformes. Det senere årskrav til arbeidsareal for ansatte og nye regler om universell utforming av offentlige bygg legger ytterligere føringer for tilpassing / ombygging av skolebygg og bidrar til økt investeringsbehov.

Denne siden ble sist oppdatert 29. October 2014, 16:50.