Stavangerregionen har vært preget av høy økonomisk vekst de siste årene og dette har også preget økonomien i Stavanger kommune. Driftsutgiftene har økt med 20 % fra 2011 til 2014 (justert budsjett), jf. figur 3.13. Utgiftsveksten gjelder hovedsakelig skoler, barnehager og levekårstjenestene.

Utgiftsveksten har imidlertid de siste årene med unntak av 2011 vært høyere enn inntektsveksten, jf. figur 3.14. Dette er ikke bærekraftig på lang sikt.

I denne planperioden vil styring og tydelig prioritering av tjenesteproduksjonen kreve stor oppmerksomhet, og stille krav til gjennomføring av tiltakene for å tilpasse aktiviteten til lavere rammer. Rådmannen foreslår å gjennomføre effektivisering, innsparing og avvikling av tiltak, samt øke gebyrer og egenbetalinger med totalt kr 311 mill. i 2015, økende til kr 369 mill. i 2018.

Samtidig foreslår rådmannen å øke rammene på tjenesteområdene som følge av særlige satsinger deriblant som følge av at investeringer blir ferdigstilt i planperioden og ny økt tjenesteproduksjon igangsettes. Rammene øker med kr 143 mill. fra 2015 og opp til kr 344 mill. i 2018.

Det er avgjørende for videre økonomisk handlefrihet at ressursene utnyttes effektivt. Rådmannen har lagt til grunn at det er rom for å redusere budsjettet generelt med 0,5 % innenfor alle virksomheter i oppvekst og levekår og 3 % innenfor de resterende tjenesteområdene. Effektiviseringskravet legger til grunn at man skal produsere tjenestene med uendret kvalitet rimeligere. Organisasjonen må aktivt søke nye og forbedrede løsninger i den daglige drift.

Effektiviseringskrav	Beløp
Oppvekst og levekår	−20 400
Stab	−1 800
Barnehage	−3 450
Skole	−6 350
Barn og unge	−800
Levekår	−7 800
Samfunnsmedisin	−200
Bymiljø og utbygging	−2 350
Kultur og byutvikling	−2 700
Stab- og støttefunksjoner	−5 200
SUM	−30 650

Det er i tillegg til effktiviseringskravet også foreslått tiltak som direkte vil få konsekvenser for kvalitet og dermed også brukeropplevelsen. Mesteparten av ressursinnsatsen i den kommunale tjenesteproduksjonen er ansatte. Dersom en omgjør tiltakene til årsverk, vil nettoeffekten være en reduksjon på omlag 180 årsverk i 2015 med en ytterligere reduksjon på 24 årsverk i 2016. Fra 2017 øker behovet igjen for årsverk som følge av drift av Lervig sykehjem.

Tabell 3.14 viser utviklingen i brutto og netto driftsrammer i planperioden. I 2015 er bruttodriftsramme kr 9,65 mrd., inkludert VAR-sektoren som utgjør kr 435,7 mill. Økningen i brutto driftsrammer tilsvarer kr 75 mill. og samlet reduseres netto driftsrammer med kr 277,3 mill. fra 2014 til 2015. Til sammenligning viste fjorårets budsjettforslag at brutto driftsrammer økte med kr 374,8 mill., og nettodriftsrammer økte med kr 238,9 mill. fra 2013 til 2014.

Netto driftsrammer 2014-2018		Opprinnelig vedtatt budsjett 2014	Budsjettforslag 2015	Budsjettforslag 2016	Budsjettforslag 2017	Budsjettforslag 2018
Bymiljø og utbygging	Utgifter	1 020 321	1 043 649	1 100 618	1 169 206	1 214 794
	Inntekter	−1 037 603	−1 083 367	−1 106 800	−1 128 938	−1 154 576
	Netto	−17 282	−39 718	−6 182	40 268	60 218
Kultur og byutvikling	Utgifter	240 084	241 514	248 514	250 864	240 964
	Inntekter	−47 514	−47 514	−47 514	−47 514	−47 514
	Netto	192 570	194 000	201 000	203 350	193 450
Oppvekst og levekår totalt	Utgifter	6 473 991	6 263 329	6 256 729	6 313 029	6 312 529
	Inntekter	−1 034 775	−1 065 525	−1 070 225	−1 070 225	−1 070 225
	Netto	5 439 216	5 197 804	5 186 504	5 242 804	5 242 304
Barnehage	Utgifter	1 282 732	1 276 765	1 270 365	1 264 365	1 260 365
	Inntekter	−177 764	−190 764	−190 764	−190 764	−190 764
	Netto	1 104 968	1 086 001	1 079 601	1 073 601	1 069 601
Skole	Utgifter	1 816 000	1 742 975	1 721 325	1 721 025	1 721 025
	Inntekter	−300 649	−311 499	−316 199	−316 199	−316 199
	Netto	1 515 351	1 431 476	1 405 126	1 404 826	1 404 826
Barn og unge	Utgifter	427 225	428 825	429 325	428 825	428 825
	Inntekter	−87 907	−87 907	−87 907	−87 907	−87 907
	Netto	339 318	340 918	341 418	340 918	340 918
Legetjeneste, legevakt	Utgifter	127 654	128 204	129 204	130 204	130 204
	Inntekter	−33 458	−36 358	−36 358	−36 358	−36 358
	Netto	94 196	91 846	92 846	93 846	93 846
Levekår	Utgifter	2 748 309	2 615 289	2 635 239	2 697 339	2 700 839
	Inntekter	−429 822	−433 822	−433 822	−433 822	−433 822
	Netto	2 318 487	2 181 467	2 201 417	2 263 517	2 267 017
Stab Oppvekst og levekår	Utgifter	72 071	71 271	71 271	71 271	71 271
	Inntekter	−5 175	−5 175	−5 175	−5 175	−5 175
	Netto	66 896	66 096	66 096	66 096	66 096
Rådmann, stab og støttefunksjon	Utgifter	388 164	377 364	374 964	374 964	374 964
	Inntekter	−70 614	−74 914	−74 914	−74 914	−74 914
	Netto	317 550	302 450	300 050	300 050	300 050
Sum netto driftsrammer		5 932 054	5 654 536	5 681 372	5 786 472	5 796 022
Sum felles inntekter og utgifter	Utgifter	1 456 145	1 728 059	1 855 985	1 856 250	1 974 654
	Inntekter	−7 388 199	−7 382 595	−7 537 357	−7 642 722	−7 770 676
	Netto	−5 932 054	−5 654 536	−5 681 372	−5 786 472	−5 796 022
Sum balanserte netto driftsrammer		-	-	-	-	-
Herav sum brutto driftsrammer		9 578 705	9 653 915	9 836 810	9 964 313	10 117 905

Tabell 3.15 under viser endringene i driftsbudsjettet fordelt på driftskonsekvenser av investeringer, videreførte tiltak fra fjorårets handlings- og økonomiplan og nye tiltak, inntektsøkninger samt innsparinger (herav utgjør effektiviseringskrav ca kr 30 mill.).

Endringer i driftsbudsjettet, totalt	2015	2016	2017	2018
Driftskonsekvenser av investeringer	46 000	115 900	210 750	225 000
HØP 2014-2017	23 850	32 950	36 100	25 150
Nye tiltak	73 010	72 760	87 460	93 660
Inntektsøkninger	-51 036	-54 250	-54 950	-54 250
Innsparinger	-259 750	-309 950	-313 400	-314 900
Sum	-167 926	-142 590	-34 040	-25 340
Budsjett-tekniske endringer	-109 400	-109 400	-109 400	-109 400
Sum endringer totalt	-277 326	-251 990	-143 440	-134 740

Netto endringer i tjenesteområdene	2015	2016	2017	2018
Oppvekst og levekår	-132 600	-143 900	-87 600	-88 100
Barnehage	-19 500	-25 900	-31 900	-35 900
Skole	-83 900	-110 250	-110 550	-110 550
Barn og unge	1 600	2 100	1 600	1 600
Legetjeneste, legevakt	-2 600	-1 600	-600	-600
Levekår	-27 650	-7 700	54 400	57 900
Stab oppvekst og levekår	-550	-550	-550	-550
Kultur og byutvikling	1 560	8 560	10 910	1 010
Bymiljø og utbygging	-22 436	11 100	57 550	77 500
Rådmann, stab og støttefunksjoner	-15 100	-17 500	-17 500	-17 500
Fellesinntekter/utgifter	650	-850	2 600	1 750
Sum netto endringer i driftsbudsjettet	-167 926	-142 590	-34 040	-25 340

I figur 3.15 under vises andel av bruttobudsjettet til de ulike tjenesteområdene for 2015. Oppvekst og levekår er delt opp i følgende hovedområder; barn og unge, barnehage, skole, levekår, samt legetjeneste, legevakt og stab.

Rådmannen har i forslaget til handlings og økonomiplanen arbeidet for å optimalisere og målrette ressursene for mest mulig å skjerme kjernetjenestene, og det er foretatt vurdering av lovpålagt og ikke-lovpålagt tjenestetilbud, sammenlignet tjenesteproduksjon og ressursbruksnivået med ASSS-kommunene og vurdert muligheten til økt effektivisering av tjenesteproduksjonen.

Figur 3.16 viser hvordan budsjettrammen endrer seg fra 2014 til 2018 der alle endringstiltakene er sortert i ulike kategorier.

Figuren viser at flere av investeringsprosjektene krever betydelige driftsmidler. Dette gjelder i all hovedsak bofellesskap, sykehjem samt vedlikeholds-, renholds- og strømutgifter til nye bygg.

Tiltak som ble vedtatt i handlings- og økonomiplan 2014-2017 og som gjelder 2015 og fremover er i stor grad videreført.

Rådmannen foreslår også økte rammer på enkelte områder. Dette gjelder blant annet midler til sosialhjelp, fosterhjem, kommunale egenandeler til barnevernsinstitusjoner, introduksjonsstønad og elevtallsvekst.

Inntektsbudsjettet foreslås økt med kr 50,6 mill. fra 2015, herunder økte egenbetalingssatser i SFO, barnehage og svømmehaller. Detaljer om egenbetalingssatser finnes i kapittel 12.

Rådmannen foreslår innsparingstiltak tilsvarende kr 259,8 mill. fra 2015. Tiltakene vil få helårseffekt i 2016 og innsparingstiltakene øker da til kr 310 mill. Budsjettrammene til vedlikehold av kommunale bygg styrkes i slutten av planperioden. Detaljer om de konkrete innsparingstiltakene finnes i avsnitt 3.8.4.

OPPVEKST OG LEVEKÅR

Barnehage

Rådmannen legger fortsatt til grunn at det som hovedprinsipp kun tilbys barnehageplass til barn med lovfestet rett. De ikke-kommunale barnehagene har anledning til å gi plass til barn uten lovfestet rett gjennom egne vedtekter. Prognosene på barnetall tilsier at kommunen har tilstrekkelig antall plasser, og med utvidet kapasitet i nybygg som skal stå ferdige i løpet av perioden, vil kommunen kunne avvikle tilbud i flere leide bygg med lav bygningsteknisk standard, kommunale familiebarnehager og barnepark.

Kvalitet og tilstrekkelig barnehagefaglig kompetanse henger sammen. Rådmannen vil derfor videreutvikle kvaliteten på det samlede barnehagetilbudet ved å prioritere kompetanseheving, og styrker rammen med kr 0,5 mill. i 2015 og ytterligere med kr 1 mill. i 2016 og 2017. Tilpasning til barnehagelovens krav om pedagogisk bemanning videreføres også som planlagt, noe som vil heve kvaliteten ytterligere.

Nivået på grunnbemanningen blir opprettholdt, men i forslaget fra rådmannen ligger det inne en rammereduksjon på kr 10 mill. i 2015 med ytterligere reduksjon i 2016 på kr 5 mill. Dette omfatter i hovedsak ledelsesstruktur, administrasjonsressurs og kjøkkenassistentressurs.

Tiltakene omstilling av området «Styrket barnehagetilbud» og opprettholdelse av aktivitetsnivå er rettet mot tidlig innsats. Ressurser overføres fra den enkelte barnehage og til Ressurssenteret for å oppnå mer effektiv tjenesteproduksjon. Det legges tilrette for at aktivitetsnivået fra 2014 kan videreføres.

Fra 2015 foreslår rådmannen flere endringer i foreldrebetalingen. Moderasjonsordningene endres og makssatsen ble i forslag til statsbudsjett økt opp til kr 2 580. Detaljene finnes i kapittel 12.

Endring i barnehageforskriften gjør at tilskuddet til private barnehager fra 1. januar 2015 skal beregnes ut ifra kommunale barnehagers regnskapstall fra to år tilbake. Tilskuddet skal økes med kommunal deflator for 2014 og 2015 samt økning i foreldrebetaling. Beregningene tilsier at det ikke er behov for å styrke barnehagerammen ytterligere før i 2016. Fra 2017 slår innsparingstiltakene i de kommunale barnehagene inn i beregningsgrunnlaget og tilskuddet justeres deretter.

Skole

Flere tiltak som ikke har direkte sammenheng med det ordinære undervisningstilbudet er foreslått redusert eller avviklet fra og med 2015.

Rådmannen foreslår å redusere den generelle skolerammen med kr 47,1 mill. i 2015 og ytterligere kr 20 mill. i 2016. Reduksjonen vil bli fordelt på skolene etter vedtatt finansieringsmodell. Reduksjonen vil innebære et betydelig omstillingsarbeid for den enkelte skole. Endringene vil være krevende og det vil være viktig med god støtte og oppfølgingsarbeid. Rådmannen tror likefullt at viktige strategier for utvikling av Stavangerskolen, som tidlig innsats, tilpasset opplæring og inkludering, vil kunne opprettholdes på et forsvarlig nivå. Styrkingstiltak skal fortsatt settes tidlig inn, slik at barn kommer raskt videre i sin utvikling og læring. IKT-satsingene på ungdomstrinnet videreføres på 2014-nivå i rådmannens forslag. Lenden skole foreslås redusert med kr 3 mill.

Den økonomiske rammen til ordinært SFO-tilbud vil på samme måte som tidligere år justeres i tråd med økning i antall brukere. Økte driftsutgifter grunnet volumvekst finansieres ved økning i foreldrebetaling. Egenbetaling for alle brukerne økte høsten 2014 og ny økning foreslås fra og med 01.08.2015.

I budsjettbehandlingen i 2013 og 2014 vedtok Bystyret økte rammer til oppvekstområdet hvor kommunalstyret selv skulle disponere midlene. I tertialrapporteringen per 30.04.2014 ble disse midlene reversert som følge av kommunens økonomiske situasjon. Midlene foreslås ikke videreført i neste planperiode.

Barn og unge

Innenfor området barn og unge foreslår rådmannen ingen nye tiltak som innebærer en reell volumvekst på tjenestetilbudet. Nye tiltak tilsvarende kr 8,2 mill. er knyttet opp mot økte fosterhjemsutgifter og økt kommunal egenandel på kjøp av statlige institusjonsplasser. I dette forslaget er det et underliggende omstillingskrav på kr 5 mill., da veksten i 2014 er høyere enn det rådmannen foreslår som økning. Ungdomsundersøkelsen foreslås gjennomført i planperioden.

Rådmannen foreslår innsparinger på området tilsvarende kr 6,6 mill. Dette gjelder blant annet redusert aktivitet ved uteseksjonen, fritidsklubber/bydelshus, avvikling av helsestasjonstjenester ved HERO mottakssenter for flyktninger samt og rammereduksjon innenfor barnevern (stab).

Legetjenester, legevakt

Som følge av økt befolkningsvekst økes driftsrammene til fastlegetjenesten. Rådmannen foreslår å redusere aktiviteten til sykehjemslegevakt og utviklingsarbeidet rettet mot fastlegetjenesten. Det er etablert nye samarbeidsavtaler om felles legevakt med Sola og Randaberg kommuner som øker inntektene på Legevakten. Rådmannen vil initiere et mulig samarbeid med omliggende kommuner om drift av smittevernkontoret som vil kunne gi en inntekt.

Levekår

Rådmannen viderefører prioritering av nye botilbud i planperioden. Mange personer med psykisk utviklingshemming og psykiske lidelser venter på plass i bofellesskap. Utbyggingsplanene gjennomføres for å redusere køen. Søra Bråde bofellesskap med 16 plasser startet opp i 2014 og får full drift fra og med 2015. Krosshaugveien med 8 plasser for autister og Lassahagen med 4-6 plasser var opprinnelig planlagt med oppstart høsten 2015 men er nå forskjøvet ut til januar 2016. Fra 2016 vil det være full drift av Bjørn Farmannsgate bofellesskap med 4 plasser og Haugåsveien bofellesskap med 7 plasser. Samtidig foreslår rådmannen å avvikle St. Svithun bofellesskap fra 2016. Brukerne får da tilbud om plass i de nye bofellesskapene.

Stavanger kommune prioriterer nå et omfattende og krevende omstillingsarbeid gjennom Leve HELE LIVET, Helsehuset i Stavanger, Hverdagsrehabilitering, velferdsteknologi og Frisklivssentral. Det kreves ny kompetanse, endring av arbeidsprosesser og holdningsendring hos ansatte og innbyggere. Stavanger kommune har ventelister, men høy dekningsgrad for heldøgnstilbud til eldre sammenlignet med de andre storbyene.

Som en del av omstillingsarbeidet finner rådmannen det forsvarlig å redusere dekningsgraden i en overgangsfase før Lervig sykehjem står ferdig. Innenfor sykehjemsområdet planlegges full drift av Lervig sykehjem i 2017. Rådmannen foreslår å avvikleVålandstunet og Mosheim sykehjem fra 2015. Totalt utgjør dette 72 plasser. Dekningsgraden for heldøgns pleie- og omsorgsplasser vil reduseres til 23 % inntil Lervig sykehjem tas i bruk. I tillegg foreslås det også avvikling av Trygghetsavdelingen i 2015 samt avvikling av rehabiliteringsplassene i Spania fra og med 2016. Rådmannen har prioritert å skjerme driftsrammene til det enkelte sykehjem så langt det har vært mulig.

I 2014 ble 10 nye dagsenterplasser for demente tatt i bruk på Sunde sykehjem. Rådmannens vurdering er at dekningsgraden er bra og foreslår derfor å reversere planlagt utvidelse av dagsenterplasser ved Boganes sykehjem.

Regnskapsanalysene for 2014 viser at ABI-inntektene er høyere enn faktisk bruk innenfor PUH-boligene og tradisjonelle hjemmetjenester. Rådmannen foreslår å redusere prisene i tråd med dagens aktivitetsnivå. Dette vil ikke føre til vesentlige endringer for dagens brukere. En effekt av færre sykehjemsplasser og effekt av brukerstyrt personlig assistent (BPA) kan gi økt etterspørsel etter tjenester og endrede tjenestetilbud for enkelte av brukerne. Flere av virksomhetene flytter inn i bedre og mer egnede lokaler. Det innføres ordninger med arbeidstøy for de ansatte.

Ved helse- og sosialkontorene foreslår rådmannen å redusere hvert av de fire bestillerkontorene med en 50 % stilling, samt at det også her legges til grunn et effektiviseringskrav som gir en samlet reduksjon på kr 3 mill. Rådmannen foreslår også å øke driftsrammene som følge av flere brukere med omfattende behov for tjenester.

Antall avlastningsplasser foreslås redusert med seks inkludert en kriseplass. Ferieturer for funksjonshemmede er ikke en lovpålagt tjeneste, og rådmannen foreslår å avvikle denne ordningen. Brukere vil motta avlstningen innenfor ordiær avlstningstjeneste.

I forslag til statsbudsjett øker kommunenes innslagpunkt i refusjonsordningen for ressurskrevende tjenester. Denne endringen får også regnskapseffekt i 2014. Rådmannen har foretatt et anslag av effekten av endringer i brukerbehov og antall brukere og foreslår å øke inntektsbudsjettet med kr 4 mill. Ved gjeldende innslagspunkt ville kommunen kunne mottatt ytterligere kr 9 mill. i refusjonsinntekter.

Rådmannen foreslår å øke sosialhjelpsbudsjettet med kr 20 mill. sammenlignet med opprinnelig vedtatt budsjett for 2014. Dette innebærer en forventning om at dagens utgiftsnivå må reduseres med ca. kr 5 mill. Rådmannen foreslår å avsette midler i 2015 som skal benyttes til helseavklaring av langtids sosialhjelpsmottakere, for å sikre nødvendig helsehjelp og avklare ev. rettigheter etter folketrygdloven. Dette vil kunne gi en alternativ inntektsforsikring, og på sikt redusere sosialhjelpsutbetalingene.

Bemanningsressursene i rusbotiltak foreslås redusert med kr 1 mill. Helse Stavanger har overtatt ansvaret for medisinutlevering (LAR) og oppgaven bortfaller som følge av dette.

I budsjettbehandlingen i 2013 og 2014 vedtok Bystyret økte rammer til levekårsområdet hvor kommunalstyret selv skulle disponere midlene. I tertialrapporteringen per 30.04.2014 ble disse midlene reversert som følge av kommunens økonomiske situasjon. Midlene foreslås ikke videreført i neste planperiode.

Tilskudd til lag og organisasjoner innen levekårsfeltet reduseres samlet med kr 0,7 mill. Detaljene fremkommer i kapittel 11.

Kultur og byutvikling

Størrelsen på tilskuddene til institusjonene som er delfinansiert av staten foreslås økt i tråd med føringene i forslag til statsbudsjett. Dette omfatter Stavanger symfoniorkester, Rogaland teater og Museum Stavanger.

Arbeidet med å planlegge og digitalisere byggesaksarkivene fortsetter. Utgiftene vil dekkes ved å disponere midler fra selvkostfondet fullt ut det første året. Fra og med 2016 foreslår rådmannen å øke budsjettrammene med kr 7,5 mill. og ytterligere økning med 2,5 mill. i 2017 til dette formålet. Over tid vil gebyrinntekter dekke prosjektkostnader.

Generelt for planavdelinger legger rådmannen til grunn et effektiviseringskrav på kr 2,1 mill. fra 2015.

Bymiljø og utbygging

Det er fortsatt ønskelig å kunne opprettholde god standard på kommunes bygg.

Nye kommunale bygg som ferdigstilles i planperioden budsjetteres derfor med middels Holte-sats slik forutsetningene var i gjeldende handlings- og økonomiplan.

Vedlikeholdsbudsjettet til eksisterende bygg-portefølje reduseres kun i 2015 for deretter å være oppe på 2014- nivå fra 2016. Fra og med 2017 og 2018 vil vedlikeholdsbudsjettet øke med henholdsvis kr 22 mill. og 32 mill. utover 2014-nivå. Dette medfører likevel at det vil ta lenger tid å ta igjen vedlikeholdsetterslepet enn tidligere forutsatt, samt at nytt etterslep kan oppstå.

Arbeid med vedlikehold av veier, uteanlegg og friområder for å bevare verdiene blir mer utfordrende enn det har vært. Rådmannen foreslår reduksjon i rammene til vedlikehold som omfatter gater og veier, sentrum, parker, friområder og utendørs idrettslag.

Innen idrettsområdet prioriterer rådmannen økt hallareal. Billettprisene i svømmehallene foreslås økt med 11 %. Også innenfor idrett foreslås det reduksjoner, og de omfatter blant annet redusert renhold i garderober, materialkjøp, morgentrening, sommerstengning og utgjør til sammen kr 3,6 mill. fra 2015. Tilskuddsnivået foreslås redusert og omfatter Idrettsrådet, større idrettsarrangement, anleggstilskudd og driftstilskudd til idrettslag. I 2015 foreslår rådmannen at vanngebyrene økes med 5 % mens avløpsgebyrene foreslås økt med 7,1 %. Renovasjonsgebyrene foreslås videreført på samme nivå som i 2014. Rådmannen viser til kapittel 12 for mer detaljer.

• 1 Kunnskapsløftet trådte i kraft i august 2006. Reformen førte til endringer av skolens innhold, organisasjon og struktur. Jamfør Kunnskapsløftet skal elever være aktive i læringsprosessen, noe som gir føringer hvordan skolebyggene skal utformes. Det senere årskrav til arbeidsareal for ansatte og nye regler om universell utforming av offentlige bygg legger ytterligere føringer for tilpassing / ombygging av skolebygg og bidrar til økt investeringsbehov.