Tilpasning, konsolidering og utvikling

Store deler av tjenesteproduksjonen vil få redusert økonomisk handlingsrom. Det legges likevel vekt på at tiltak og aktiviteter skal ivareta bærende strategier innenfor oppvekst og levekår, og da med oppmerksomhet på tidlig innsats og Leve HELE LIVET.

Tilpasningene til en lavere økonomisk ramme vil berøre mange ansatte, og mange ansatte vil kunne få endring i arbeidssituasjonen. Det vil bli lagt vekt på at disse tilpasningene blir mest mulig smidige for de berørte.

Stavanger kommune leverer gode velferdstjenester til sine innbyggere. Det er imidlertid nødvendig nå å dempe forventningene til økte tjenestestandarder. Det er ikke mulig å innfri de stadig høyere forventningene om kvalitet og mangfold i tjenestetilbudet. Kommunen må nå særlig prioritere de grunnleggende tjenestene. Disse må omstilles i samsvar med endrede behov og oppdatert fagkunnskap om hvordan behov kan dekkes på en fornuftig måte. Demografiske endringer får rask effekt innen barnehage- og skoleområdet. Helse- og omsorgstjenestene til de eldre bør de nærmeste årene tilpasses mindre årskull av de eldste eldre.

Et viktig perspektiv blir å konsentrere utviklingstiltakene innen oppvekst- og levekårsfeltet til tiltak som er begrunnet med forebygging, rehabilitering eller effektivisering. Det er viktig at folkehelseperspektivet ivaretas og at vi bygger videre på tidlig innsats som prinsipp, både overfor de yngste og de eldste. Gode grunntjenester innen barnehage og skole er et viktig ledd i forebygging og tidlig innsats. De samlede aktivitetene under paraplyen Leve HELE LIVET er i kjernen av omstillingsarbeidet mot framtidens helse- og omsorgstjenester.

Barnehage

Stavanger kommune har full barnehagedekning etter barnehagelovens definisjon. Rådmannen arbeider kontinuerlig med å finne balansen mellom nok plasser og antall barn med rett til plass. Barn uten lovfestet rett får ikke tilbud om plass ved ledig kapasitet.

Barnehageutbygging, kapasitet og behov må ses i et lenger tidsperspektiv enn planperioden. For å kunne dimensjonere antall barnehageplasser riktig i forhold til behovet, blir barnehagebruksplanen rullert jevnlig.

I planperioden foreslår rådmannen at det prioriteres å opprettholde og videreutvikle kvaliteten på det ordinære barnehagetilbudet og styrket barnehagetilbud. Nivået på grunnbemanningen blir opprettholdt for å ivareta det allmennpedagogiske tilbudet. Lovfestet rett til barnehageplass og retten til spesialpedagogisk hjelp blir også ivaretatt.

For å oppnå dette innen de økonomiske rammene må det foretas omstillinger av driften. Enkelte tiltak som ikke inngår i det ordinære barnehagetilbudet, som barneparker, familiebarnehager og åpne barnehager, blir avviklet eller redusert. Videre foreslår rådmannen en endring i søskenmoderasjonen i egenbetalingsordningen.

Kvalitet i barnehagen henger nøye sammen med tilstrekkelig antall pedagogiske ledere med godkjent utdanning. Å rekruttere og beholde pedagogiske ledere er fortsatt et prioritert område.

For å opprettholde og videreutvikle kvaliteten vil kompetanseutvikling fortsatt være et prioritert område for alle grupper ansatte. Rammene til kompetanseutviklingstiltak opprettholdes på dagens nivå. Tiltakene er knyttet til satsingsområdene i Stavangerbarnehagen. Kvalitetsplanen Stadig bedre, språktiltaket og støtte til assistenter som tar fagarbeiderutdanning blir prioritert.

Det tverrfaglige samarbeidet med Rett hjelp tidlig fortsetter. Et veiledningskorps etableres for å gi flerspråklige barn et best mulig tilbud i barnehagen.

En reduksjon i driftsrammen til kommunale barnehager medfører en reduksjon i driftsrammen til de private barnehagene, med full budsjetteffekt fra 2017. 

Skole

Grunnskolen skal gi alle barn gode grunnleggende ferdigheter, tro på sine egne evner og håp for framtiden. Dette skal være grunnlaget for videre liv, læring og virke. Også innenfor knappere økonomiske rammer må skolen gi elevene den kompetansen den enkelte og samfunnet vil trenge i framtiden.

For å tilpasse driften til de økonomiske rammene, foreslås det relativt store reduksjoner i det samlede budsjett til skole og SFO. Det ordinære opplæringstilbudet er søkt skjermet i størst mulig grad, og det er lagt vekt på å avvikle eller redusere enkelte ikke-lovpålagte tiltak. Stavangerskolen vil fortsatt være en god skole, men reduksjonen vil likevel innebære et betydelig omstillingsarbeid for den enkelte skole.  Endringene vil være krevende, og det vil være viktig med god støtte og oppfølgingsarbeid.

Viktige strategier for utvikling av Stavangerskolen er tidlig innsats, tilpasset opplæring og inkludering. I skolen legges det vekt på systematisk og god kartlegging fra første dag. Videre prioriteres analyse og oppfølging av det enkelte barns læringsresultater. Styrkingstiltak skal settes inn tidlig og være intensive, slik at barn kommer raskt videre i sin læring og utvikling.

Et kjennetegn ved læring er at den skjer i et fellesskap, og et viktig mål for læringen er å kunne fungere i dette fellesskapet. Individuell tilpasning og tilrettelegging skal forenes med inkludering i opplæringen. Å mestre dette krever høy fagkompetanse hos de ansatte, gode holdninger og vilje til å inkludere. Kompetanseutvikling for lærere og skoleledere vil fortsatt være viktig for å kunne møte de utfordringene skolene står overfor.

I løpet av 2015 vil det bli lagt fram en egen sak om skolestrukturen i kommunen med sikte på best mulig tilpasning til befolkningsutviklingen og hensiktsmessig driftsøkonomi.

Barn og unge

I strategiplan for folkehelsearbeid i Stavanger legger føringer for at barn og unge som lever i familier med vedvarende lav inntekt, skal gis muligheter til å utvikle ferdigheter i tråd med sitt evnenivå. Helhetlige tiltak som bidrar til at barn og unge i nevnte gruppe går i barnehage og når læringsmålene på skolen, vil være avgjørende for at de skal være i stand til å forsørge seg selv som voksne. Inkluderende tiltak i barnehage og skole vil være viktig. I tillegg vil et godt utbygd støtteapparat som helsestasjons- og skolehelsetjeneste, PPT, fritid, barnevern og Nav være viktig for barn og unge med hjelpebehov.

Ungdomsundersøkelsen Hør på meg i Stavanger i 2013 viste at de fleste ungdommene i Stavanger har det bra, har et godt forhold til foreldrene og tar gode valg. Undersøkelsen viste imidlertid også at en del ungdommer sliter med psykiske vansker, spesielt en del jenter og en mindre andel gutter. Fastlegene, Skolehelsetjenesten, Helsestasjon for ungdom, Familiesenteret, Uteseksjonen og Psykologtjenesten har en viktig oppgave i å se og tilby ungdommene og deres foreldre råd og veiledning, som kan bidra til å bedre ungdommenes psykiske helse.

For å lykkes i dette arbeidet blir det viktig å opprettholde og utvikle gode og helhetlige tiltak basert på kunnskap og forskning om barn og unges utvikling, behov og interesser. Samarbeid mellom kommunale virksomheter og frivillige lag og organisasjoner vil også være av stor betydning. Det arbeides nå med en helhetlig samhandlingsstrategi for kommunens samarbeid med frivillige lag og organisasjoner.

Frivillighetssentralene er evaluert og evalueringen avdekker behov for frivillighetssentral i alle bydeler. Bystyret støtter at det etableres en ny frivillighetssentral, og at den fortrinnsvis legges i Madla. Rådmannen vurderer kommunens økonomiske handlingsrom slik at det ikke er mulig å etablere ny frivillighetssentral i denne handlings- og økonomiplanperioden.

Levekår

Hovedutfordringen innen levekårsområdet er å bringe tjeneste- og kostnadsnivå i samsvar med kommunens økonomiske handlingsrom, samtidig som kommunen skal ivareta nye og økte behov innenfor disponibel ramme:

• Utgiftene til økonomisk sosialhjelp øker og kan øke ytterligere dersom arbeidsmarkedssituasjonen i regionen forverres.
• Mange venter på plass i bofellesskap, særlig bofellesskap for personer med psykisk utviklingshemming og med psykiske lidelser. Det er viktig at utbyggingsplanene for bofellesskap for disse gruppene gjennomføres.
• Antall vanskeligstilte boligsøkere er fortsatt høyt. En trygg bosituasjon er et viktig fundament for både voksne og barn. Barnefamiliene prioriteres i boligtildelingen.
• Samhandlingsreformen har ført til økt press på de kommunale helse- og omsorgstjenestene.

Stavanger kommune har høyere ressursbruk innen de samlede helse- og omsorgstjenestene enn snittet for de andre storbyene. Til tross for at mange står på venteliste for sykehjemsplass, har Stavanger kommune høy dekningsgrad for heldøgnstilbud til eldre sammenlignet med de andre storbyene i ASSS-nettverket. Sammenligninger med de andre storbyene indikerer høyere dekningsgrad og ressursbruk. Dette er problemstillinger som rådmannen vil analysere videre som grunnlag for forslag om ytterligere tilpasninger.

Det er også viktig at kommunen aktivt forbereder innrettingen av tjenestene for å møte veksten i antall eldre som kommer etter 2020. Med velstandsøkningen har de eldre stadig bedre helse. Som følge av bedre personlig økonomi og tilgang til hjelpemidler, er mulighetene for å klare seg selv i egen bolig blitt vesentlig større. Det er viktig at kommunens tjenester understøtter viljen og evnen til egenmestring og egenomsorg. Dette skjer best utenfor institusjon.

Rådmannen vil satse mye på å gjennomføre ideene i Leve HELE LIVET, omstillingsarbeidet som er i gang innen hjemmebaserte tjenester og den fagutviklingen som skjer gjennom etableringen av Helsehuset Stavanger. Utrulling av Hverdagsrehabilitering i alle bydeler er én prioritert satsing. Frisklivssentral og velferdsteknologi er eksempler på andre satsinger.

Omstillingsarbeidet er krevende og må pågå over lenger tid. Omstillingen krever ny kompetanse, endring av arbeidsprosesser og holdningsendring hos ansatte og innbyggere. Erfaringene så langt i Stavanger viser imidlertid at det gir effekt. Omstillingsarbeidet krever omprioritering av ressursbruken innen helse- og omsorgstjenestene, fra institusjonstjenester til hjemmebaserte tjenester, og fra hjelpetjenester til rehabilitering og selvhjelp. Som en del av dette omstillingsarbeidet finner rådmannen det forsvarlig å justere dekningsgrad for heldøgnstilbud til eldre over 80 år. Rådmannen foreslår å avvikle Mosheim sykehjem og Vålandstunet sykehjem, med til sammen 72 plasser, fra 2015. Dekningsgraden blir da 23 %. Den vil imidlertid stige til 25 % igjen når det nye sykehjemmet i Lervig står ferdig.

Legetjenester, legevakt

Stavanger kommune har et sørge-for-ansvar for nødvendige helsetjenester for alle som bor eller midlertidig oppholder seg i Stavanger kommune. Dette ansvaret innebærer blant annet dimensjonering og kvalitetssikring av legetjenesten. Stavanger kommune jobber kontinuerlig med å sikre at det er tilstrekkelig kapasitet hos fastlegene, slik at kommunen kan ivareta innbyggernes behov for legetjenester. Samtidig videreføres arbeidet knyttet til kvalitetsutvikling av tjenesten.

Sykehjemslegevakten bidrar til å holde antall unødvendige innleggelser i sykehus nede, og sikrer en tryggere overføring av brukerne mellom hjem og institusjon, og mellom sykehus og sykehjem. Sykehjemslegevakten er også sentral i å sikre god kvalitet og forutsigbarhet for øyeblikkelig hjelp-tilbudet. Fram til 2016 er det planlagt å øke øyeblikkelig hjelp-tilbudet ved Stokka sykehjem til totalt 16 plasser. Tre av disse plassene disponeres av Sola og Randaberg. Pasienter med behov for tilbud har ofte et mer akutt og komplekst sykdomsbilde. En videre økning vil derfor kunne gi nye utfordringer og dimensjoneringsbehov for sykehjemslegevakten.

I løpet av 2015 skal Stavanger legevakt ta i bruk det nye nødnettet, som skal bidra til bedre tilgjengelighet, styrket samhandling og bedret sikkerhet. God opplæring er nødvendig for å sikre tilgjengelige, kompetente og trygge ansatte. I tillegg til opplæringskostnader vil kommunen også få ansvaret for driftskostnadene.

Gjennom samhandlingsreformen og folkehelseloven har kommunen fått et større ansvar for å legge til rette for et fremtidsrettet folkehelsearbeid, i tillegg til mer forebyggende arbeid innenfor helse- og omsorgstjenestene. Stavanger kommune synliggjør dette ansvaret i Strategiplan for folkehelsearbeidet 2013-2029. Folkehelsearbeidet har også fått en sentral rolle i forslaget til ny kommuneplan for perioden 2014-2029. Denne forankringen på overordnet nivå bidrar til å synliggjøre viktigheten av prinsippet om «helse i alt vi gjør.» Stavanger kommune jobber aktivt med å realisere de høye ambisjonene for folkehelsearbeidet.