Rådmannens forslag 4.12.2 Prioriterte oppgaver i planperioden

Tilpasse tjenesteproduksjonen til de økonomiske rammene

Helse- og sosialkontorene har egne bestiller-budsjett og overfører budsjettmidler til de virksomhetene som utfører tjenestene det fattes vedtak om. Den økonomiske situasjonen krever at utgiftene reduseres på de fleste tjenesteområder. Et klart mål for planperioden er at nivået for bestilte tjenester tilpasses de økonomiske rammene. Dette krever en ytterligere koordinering av vurderinger og praksis for tildeling av tjenester. I planperioden vil rådmannen ha økt oppmerksomhet på de ulike tjenesteområdene og foreta en jevnlig gjennomgang for å sikre at tildelingene er i tråd med de økonomiske forutsetningene for tjenestene. Det vil også bli lagt til rette for at helse- og sosialkontorene skal kunne avstemme egen tildelingspraksis mot de øvrige kontorene.

Stavanger kommune har høy sykehjemsdekning og god dekning av hjemmebaserte tjenester. Rådmannens forslag om å legge ned Mosheim og Vålandstunet sykehjem i 2015 innebærer at terskelen for godkjenning av søknader trolig må heves. Flere brukere må benytte hjemmebaserte tjenester i kombinasjon med tilbud om plass i dagsenter. Brukere som er godkjent for langtidsplass i sykehjem må som hovedregel få nødvendig helsehjelp i hjemmet mens de venter på ledig plass. Det må påregnes at denne omleggingen vil føre til økt etterspørsel etter hjemmebaserte tjenester.

Styrke koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering

Helse- og sosialkontorene skal som koordinerende enhet tilby utredning og oppfølging, samordne kommunale tjenester og samarbeide med andre interne og eksterne instanser for å sikre helhet og sammenheng i tilbudet. Den tverrfaglige kompetansen ved kontorene ble i 2014 styrket, ved at alle ble tilført fysio- og ergoterapeutstillinger. Sentrale oppgaver i planperioden er hverdagsrehabilitering og koordinering av rehabiliteringstjenester. I plan for tjenester til utviklingshemmede er styrking av koordineringsfunksjonen og samarbeidet med spesialisthelsetjenesten viktige tiltak. En prioritert oppgave er også å etablere gode behandlingsforløp, og utvikle samarbeidsarenaer mellom habiliteringstjenesten og kommunens koordinerende enheter.

Hverdagsrehabilitering

Målgruppen for hverdagsrehabilitering er nye brukere over 65 år som søker om tjenester for første gang, samt brukere over 65 år som har lite hjelp og søker om økte/nye tjenester. Systematisk tverrfaglig kartlegging vil avdekke behov for innsats og gi brukerne hverdagsrehabilitering tidlig i forløpet. Dette bidrar til at brukerne opprettholder funksjon, er selvstendige og kan leve det livet de selv ønsker. I løpet av planperioden vil hverdagsrehabilitering implementeres på alle helse- og sosialkontorene. Rehabiliteringstankegangen skal i større grad prege alle tjenestene.

Brukere med alvorlige sammensatte lidelser

Helse- og sosialkontorene har en mindre gruppe brukere med alvorlige og sammensatte psykiske lidelser i kombinasjon med lettere utviklingshemming og/eller ruslidelser. Flere av disse representerer en sikkerhetsrisiko for ansatte, andre brukere og befolkningen. Det kan være nødvendig å etablere nye tjenestetilbud på kort varsel. Brukergruppen krever som hovedregel døgnbemanning i enetiltak eller små enheter. For å gi et forsvarlig tjenestetilbud til disse brukerne kreves fleksibilitet og økonomisk beredskap i planperioden. Helse- og sosialkontorene må i noen saker kjøpe tjenesten fra privat leverandør, fordi det ikke finnes tilgjengelige kommunale tilbud. Rådmannen forslår å videreføre styrking av helse- og sosialkontorenes budsjettramme for kjøp av tjenester til denne gruppen.

Kjøp av tjenester fra private leverandører med rammeavtale

Nye rammeavtaler for kjøp av avlastningstjenester og heldøgns boligtjenester er inngått. Som følge av dette har flere brukere med omfattende tjenestebehov skiftet leverandør. Helse- og sosialkontorene må i planperioden følge opp at tjenestetilbudet til den enkelte bruker er faglig forsvarlig og i samsvar med rammeavtalens krav.

Tjenester til personer med utviklingshemning

Ny plan for personer med utviklingshemning vil bety et tydeligere ansvar for koordinering og samarbeid med helseforetaket om habilitering. Helse- og sosialkontorene vil også få ansvar for en mer systematisk registrering av tjenestebehovet til gruppen, som grunnlag for bedre prognoser.

Fordeling av midler fra bestillerbudsjettene til bofellesskapene for utviklingshemmede er ressurskrevende og gir ikke tilstrekkelig økonomisk styring. En ny finansieringsmodell for bofellesskapene vil bli utarbeidet for å sikre den enkelte tilstrekkelige tjenester innenfor den økonomiske rammen.

Behovet for avlastningstjenester til utviklingshemmede er redusert som følge av at tre nye bofellesskap åpnet i 2013/2014 og dagsentertilbudet ble utvidet i 2014. Rådmannen foreslår derfor å redusere kapasiteten i avlastningstjenesten noe. Ordningen med fritt brukervalg i avlastningstjenesten, som i prinsippet ikke setter noen kapasitetsbegrensning, krever sterk styring av praksis for tildeling av slike tjenester. Helse- og sosialkontorene må påse at tildeling av avlastningstjenester er i samsvar med gjeldende økonomiske rammer.

Sikre boliger og stabile bosituasjoner

Stavanger har et av landets mest pressede boligmarkeder. Stadig flere innbyggere er avhengig av offentlig bistand for å få et tilfredsstillende botilbud. Utfordringsbildet er preget av lange ventelister til kommunale boliger for vanskeligstilte og til omsorgsboliger i bofellesskap for personer med funksjonsnedsettelse.

Helse- og sosialkontorene skal medvirke til å sikre stabile boforhold til brukere som står uten fast bolig. Å sørge for at barn i fattige familier får en stabil bosituasjon er særlig prioritert. Dårlige boliger og en uforutsigbar boligsituasjon med mange flyttinger og bytte av barnehage, skole og nærmiljø forsterker utfordringene for fattige barn. De boligsosiale tiltakene i planperioden skal derfor rettes spesielt mot fattige barnefamilier.

Stavanger kommune har bygd mange bofellesskap de siste årene. Likevel venter mange personer med psykiske lidelser, utviklingshemning, rusproblematikk eller funksjonsnedsettelse på å etablere seg i egen bolig. Uten en jevn utbygging vil ikke kapasiteten i omsorgsboliger og bofellesskap være tilstrekkelig. Det vil være behov for nye bofellesskap både for personer med utviklingshemning og for mennesker med psykiske lidelser i planperioden. I tillegg arbeides det med planer for å utnytte eksisterende boliger til funksjonshemmede som ikke har behov for døgnbemanning.

Kommunal bostøtte

Kommunalstyret for levekår behandlet i februar 2014, (sak 16/14) saken om kommunal bostøtte og vedtok i den forbindelse at det skulle utredes en ny kommunal bostøtteordning, som i større grad ivaretar barnefamilier og minstepensjonister.

Omfanget av den kommunale bostøtteordning har blitt betydelig redusert de senere år, bl.a. som følge av endringer i Husbankens bostøtteordning. Ved utgangen av 2. tertial 2014 mottok 329 husstander kommunal bostøtte. De fleste av disse besto av 1 person. I 2014 er budsjettet for kommunal bostøtte på om lag kr 5 mill. Det vil være krevende å innrette bostøtteordningen mot nye grupper slik kommunalstyrets vedtak forutsetter, uten samtidig å øke budsjettrammen for ordningen. Situasjonen er også slik at det nå benyttes forholdsvis mye ressurser på å administrerer en behovsprøvd stønadsordning som omfatter relativt få personer.

Rådmannen anbefaler at den kommunale bostøtteordningen opprettholdes, men kun for beboere i kommunale bofellesskap der husleien ligger over gjengs leie, og derfor kan bli forholdsvis høy. Med en slik endring vil en del av de som i dag mottar kommunal bostøtte falle ut av ordningen. Noen av disse vil etter nærmere vurdering kunne ha rett på supplerende sosialhjelp til boutgifter. Det vil likevel kreve mindre ressurser å administrere dette enn dagens bostøtteordning.

Nye virkemidler innenfor rus og psykisk helse

Stavanger kommune har overtatt og skal bygge om Lassahagen som botilbud til personer med psykiske lidelser. Forpliktende samarbeid med «nye» Stavanger distriktspsykiatriske senter (DPS), som ligger like ved, er en del av konseptet. Oppstart av det nye tiltaket foreslås forskjøvet noe på grunn av den økonomiske situasjonen. Rådmannen foreslår at de fire, eventuelt seks, første plassene etableres høsten 2015, og de neste seks, eventuelt fire, i 2016.

For noen brukere med alvorlige psykiske lidelser i kombinasjon med ruslidelser er bofellesskap uegnet som boform. Et toårig pilotprosjekt etter Housing First-modellen skal gjennomføres for denne brukergruppen. Oppstart skjer høsten 2014 forutsatt statlig finansiering. Helse- og sosialkontorene skal velge ut brukere til prosjektet i samarbeid med aktuelle utførerenheter.

Denne siden ble sist oppdatert 28. October 2014, 18:43.