Stavanger og storbyområdet har forpliktet seg til å bidra til at veksten i transport kommer i de mest miljøvennlige transportformene: Kollektivtransport, sykling og gange. Byutviklingsstrategien, hvor den høyeste arealutnyttelsen skal komme i de beste kollektivaksene, er et viktig virkemiddel for å få dette til. Regionen har over lang tid hatt en sterk økonomisk og befolkningsmessig vekst. Trafikkbelastningen på veinettet er i ferd med å overstige kapasitetsgrensen på stadig flere steder og i lengre perioder av døgnet. Undersøkelser viser at reisevaner er stabile over tid. I 2012 ble 63 % av alle reiser (i ukedager) i Stavangerregionen (10 kommuner) gjennomført med bil. I Stavanger er bilandelen på 56 %. Dette er en god indikasjon på at arealbruken i byområdet bidrar til urbanitet og tilrettelegger for økte kollektiv-, sykkel-, og gangandeler.

Når befolkningstallene øker, blir det flere personbiler. Da blir framkommeligheten og effektiviteten for nærings- og kollektivtransport redusert, spesielt på strekninger hvor disse ikke blir særskilt prioritert. Høy belastning på veinettet bidrar også til å redusere kvaliteten for fotgjengere og syklister. Belastningen bidrar også til støy og luftforurensing i byområdet.

Belønningsordningen, ny bypakke og bymiljøavtaler

En bærekraftig byutvikling omfatter blant annet prioritering av miljøvennlig transport i planer og prosjekter. Kommunen har gjennom belønningsordningen forpliktet seg til 0 % vekst i personbiltrafikken. Sammen med Rogaland fylkeskommune og nabokommunene har Stavanger kommune fått tildelt midler fra belønningsordningen. I 2015 vil midlene blant annet bli brukt til å finansiere kollektivfelt fra Mariero til Vaulen, forbedre gangadkomst til utvalgte bussholdeplasser og øke frekvensen på noen bussruter.

Forslaget til Bypakke Nord-Jæren har vært på høring i kommunene høsten 2014. Fylkestinget avgjør om de skal sende forslaget videre til Samferdselsdepartementet for å forberede pakken til stortingsbehandling. Kommunen forutsetter at Bypakke Nord-Jæren avløser Jærenpakke 1 fra 1.1.2017.

Arbeidet med bymiljøavtaler har startet opp. Regjeringen sier at et viktig mål med avtalene er å få en bedre samordning av areal- og transportplanlegging på en måte som legger til rette for mer kollektivtransport og fornuftig veiutbygging. Belønningsordningen som er i dag for kollektivtransport og bypakker skal inngå i bymiljøavtalene.

Kollektivplanlegging – Bussvei 2020

Regjeringen har lansert en handlingsplan for å finansiere kollektivutbygging i de fire største byene i Norge. Det statlige tilskuddet til fylkeskommunal utbygging av infrastruktur for bussveien vil dekke 50 % av investeringskostnadene.

Bussvei 2020 er et prosjekt ledet av fylkeskommunen. Målet er å åpne bussveien mellom Stavanger og Sandnes, og fra Stavanger sentrum til Hafrsfjord bru, innen juni 2021. Kollektivfeltene vil bli tatt i bruk etter hvert som de blir bygget.

Det pågår to reguleringsplaner for kollektivfelt og oppgradering av sykkeltilbudet langs rv. 509. Reguleringsplan fra Hafrsfjord bru fram til Søra Bråde avventer arkeologiske registreringer, og det er fortsatt usikkert når den blir fremmet til sluttbehandling. Det pågår planarbeid for det neste strekket fram til Ragbakken vest. Etter framdriftsplanen skal planen være klar til førstegangsbehandling i 2015. Det pågår to reguleringsplaner for kollektivfelt og oppgradert sykkeltilbud på fv. 44.

Planarbeidet for kollektivfelt gjennom Jåttåvågen startet opp høsten 2014. For strekket fra Mariero til Vaulen pågår det grunnerverv og prosjektering.

I den nye kommunedelplanen for sentrum blir det vurdert hvordan kollektivtransporten og gang- og sykkeltransporten kan bli prioritert i sentrum og gjennom Kannik når Hundvågtunnelen åpner.

Det pågår arbeid med en ny områdeplan for Stavanger stasjon i samarbeid med Jernbaneverket. Også bussveien inngår i knutepunkt Stavanger. De pågående plan- og utredningsoppgavene krever et tett samarbeid mellom fylkeskommunen, Statens vegvesen, Jernbaneverket og kommunen. Målet er at Stavanger sentrum skal ha en best mulig tilgjengelighet med miljøvennlig transport, og at kollektivknutepunktet i sentrum fungerer godt. Her vil det bl.a. være aktuelt å utrede et forslag om å omgjøre to av bilfeltene i Kannik til kollektivfelt.

Sykkelplanlegging

Målet i sykkelstrategien for Stavanger er å øke hverdagsreiser med sykkel fra 12 % til 16 %. Strategiene er fysisk tilrettelegging, drift og vedlikehold, skilting og informasjon. For oppfølging av sykkelstrategien er sykkelprosjektet etablert.

For å heve standarden på sykkelveiene gjennomgår Transportplanavdelingen hovedrutene for sykkel, for å avklare om det er behov for ny regulering.

Planen for sykkelstamveien fra Sørmarka til kommunegrensen i Sandnes har vært på høring, og ble fremmet til sluttbehandling i 2014. Strekningen fra Schancheholen til Sørmarka har startet opp og blir fremmet til behandling i 2015. Arbeid med reguleringsplan for den valgte traseen av hovedsykkelruten mellom Litle Stokkavatnet og Tasta har startet opp og pågår i 2015.

Andre prioriterte oppgaver

Trafikksikkerhet er et viktig tema i alle planer, og visjonen er null drepte og alvorlig skadde i trafikken. Forslag til ny trafikksikkerhetsplan har i sterkere grad vektlagt holdningsskapende arbeid. Planen er nå på høring og vil bli vedtatt av bystyret på nyåret i 2015.

Overordnet veinett i regionen
Stavanger og regionen forøvrig har per i dag ikke et godt overordnet veinett. Dette er en utfordring for næringstransporten. Målet er en ferjefri kyststamvei langs E39 på Vestlandet.

Anleggsarbeidet for Ryfast og Eiganestunnelen har startet opp og pågår i hele planperioden. Størrelsen og kompleksiteten i disse prosjektene medfører en del oppfølgingsoppgaver. Arbeidet med reguleringsplan 2551 E39 Smiene–Harestad vil pågå i 2015. Planarbeidet for Transportkorridor vest pågår.