Stavanger kommune skal:

• Holde sin egen pålagte saksbehandlingstid på fire uker
• Foreta tilsyn i minst 20 % av sakene
• Se spesielt på byggesaker innenfor trehusbyen og ulovlig bruk av bygningene

Saksbehandlingstid

Kort saksbehandlingstid og effektive arbeidsrutiner er fortsatt høyt prioritert. Stortinget har vedtatt skjerpede krav til saksbehandlingstid for byggesaker med dispensasjon i 2015. Dette tilsier økt innsats på saksbehandlingstid for ikke å tape gebyrinntekter. I saker som krever politisk behandling kan dette bli en utfordring.

Det ligger også forslag ute til høring om en forskriftsendring som fjerner søknadsplikten for mindre bygg og tilbygg.

Tilsyn

Kommunal- og regionaldepartementet har lagt opp til en hyppigere endring av lov og forskrifter, blant annet innenfor krav til tilsyn, energi og universell utforming. Dette medfører mer tidsbruk til opplæring og arbeid med kvalitetssystemet.

Fra 1.1.2015 er det ikke lenger krav til godkjenning av ansvarlige foretak. Departementet har i den forbindelse pålagt kommunen et utvidet krav om tilsyn av kompetansen til ansvarlige foretak. Det er et generelt krav om at kommunen skal føre tilsyn med kompetansen, og et spesielt krav om at kommunen i to år fra 1.1.2015 må prioritere sjekk av ansvarlige foretak. Rapport om disse tilsynene skal leveres Direktorat for byggkvalitet etter toårsperioden.

Ulovlig bruk av bygninger

Prosjekt ikke-godkjente leiligheter var planlagt ferdig i løpet av 2014. På grunn av utsettelser i forbindelse med avklaring av lovverket osv. blir prosjektet forlenget inn i 2015. Det er viktig å få avklart forholdene rundt sikkerhet og helse i disse sakene.

Økonomi

Byggesaksavdelingen er i dag 100 % gebyrfinansiert etter selvkostprinsippet. Lovendringen med virkning fra 1.1.2015 som innebærer at kommunen ikke lenger skal godkjenne ansvarlige foretak vil medføre et gebyrtap på ca. kr  1 mill. i året. For å bøte på bortfallet av godkjenning har departementet bedt kommunene om å føre mer tilsyn med kompetansen til foretakene. Kommunen vil derfor ikke få mindre arbeid med foretakene selv om selve godkjenningen utgår. Utgiftene til dette kan kommunen ta inn som overheadkostnader ved beregning av byggesaksgebyrene. Det betyr at gebyrene må øke med ca. 4 % for å kompensere for bortfallet av disse inntektene.

Den samme problemstillingen gjelder også lovendringen som medfører at søknadsplikten for garasjer, uthus og mindre tilbygg faller bort fra 1.1.2015. I dag utgjør disse sakene ca. kr 3 mill. i året i gebyrinntekter. I praksis betyr dette forslaget færre saker til behandling, men innebærer at kommunen får et økt krav om tilsyn og ulovlighetsoppfølging i slike saker, samt økt veiledning til tiltakshavere som vil utføre slike tiltak. Kommunen vil fortsatt måtte registrere tegninger og bygningsopplysninger i matrikkelen for disse sakene. Totalt sett vil det derfor ikke bli noen særlig reduksjon i arbeidet med slike saker selv om godkjenningsdelen blir tatt bort. Per i dag er det vanskelig å anslå omfanget av denne endringen. Også her kan arbeidet dekkes inn gjennom overheadkostnader på byggesaksgebyrene. Rådmannen foreslår en økning på totalt 7 % for 2015, og en eventuell ny justering i 2016 på bakgrunn av erfaringer med nytt regelverk.