Rådmannens forslag 2 Utfordrings- og innsatsområder

Stavanger skal være en god by å bo i for alle. Forebygging og tidlig innsats preger utvikling av tjenester for alle aldersgrupper. Det skal tilrettelegges for nye arbeidsplasser og høy boligproduksjon slik at byen blir mer attraktiv for innbyggere i alle livsfaser. Gjennom langsiktig planlegging og en klar byutviklingsstrategi settes retningen for en klimarobust by.  Kommuneorganisasjonen må  – i samspill med innbyggerne – vise handlekraft og evne til endring i en krevende økonomisk situasjon.

Den økonomiske situasjonen utfordrer satsingen innenfor utfordrings- og innsatsområdene i handlingsplanperioden. Aktiviteter som bidrar til forebygging, egenmestring og god folkehelse skal imidlertid videreføres. Det skal også legges til rette for utvikling av nye arbeidsplasser og boliger slik at byen blir attraktiv for innbyggere i alle livsfaser. Arbeidet med å redusere vedlikeholdsetterslepet skyves ut i tid, med påfølgende konsekvenser.

De fem utfordrings- og innsatsområdene er:

  • God tilrettelegging for en økende befolkning
  • Livskvalitet, velferd og folkehelse
  • En klimarobust by
  • Verdibevaring
  • En handlekraftig organisasjon

Utfordrings- og innsatsområdene er noe justert siden i fjor. Til hver overskrift er det et utfordringsbilde med mål og strategier som beskriver retningsvalg og prioriteringer. Styringsindikatorer skal vise om de prioriterte innsatsområdene følger definert retning.

Regjeringen har som uttalt mål at kommunene skal slås sammen til større og mer robuste enheter. Endringer i kommunestruktur kan påvirke kommunens utfordringsbilde og innsatsområder. For mer om kommunestruktur se kapittel 7.1.

Handlings- og økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel

Kommuneplanen, med en tidshorisont på 16 år og rullering hvert fjerde år, gir sammen med ulike temaplaner overordnede føringer for handlings- og økonomiplanen. Handlings- og økonomiplanen har en tidshorisont på fire år og rulleres årlig med årsbudsjettet.

Mål og strategier for å møte utfordringene i perioden 2015-2018 bygger på gjeldende planer og planprosesser. Kommunal planstrategi ble vedtatt i bystyret i oktober 2012. Planstrategien har et vedlegg med oversikt over gjeldende overordnede og strategiske planer, samt forestående planarbeid. For å knytte kommuneplan og temaplaner tettere sammen med handlings- og økonomiplanen har rådmannen valgt å oppdatere planoversikten og ta denne inn som et eget vedlegg i kapittel 9.3.

2.1 God tilrettelegging for en økende befolkning

Befolkningsutvikling#2.1.1

• God_tilretteleggingByutviklingen og kommunens tjenestetilbud preges av at befolkningen øker, blir eldre og får en mer flerkulturell sammensetning. Håndtering av befolkningsutviklingen er også hovedtema i den kommunale planstrategien og kommuneplanarbeidet.

Befolkningsframskrivinger behandles årlig av bystyret og legges til grunn for arbeidet med kommunens inntektsprognoser og planleggingen av samfunnsutvikling og det kommunale tjenestetilbudet.

Flyttestrømmene følger tilgang på arbeidsplasser og boliger. Endringer i befolkningssammensetningen har betydning for boligetterspørsel, transportbehov, kommunale inntekter og tjenester.

Utfordringene og mulighetene som følger av befolkningsutviklingen berører hele regionen, og krever samarbeid og felles oppgaveløsning på tvers av tjenesteområdene i kommunen og mellom kommunene i regionen. Arbeid med interkommunal kommunedelplan for Forus er startet og vil fortsette i planperioden. Bypakke Nord-Jæren er et annet eksempel på interkommunalt samarbeid.

Ved formannskapets behandling av befolkningsframskrivinger 2. oktober 2014 ble tre alternativer drøftet, henholdsvis framskrivning basert på et boligmål (1250 boliger per år), sysselsettingsutviklingen og SSB sin framskrivning.

Alternativene for framtidig folkevekst er vist i figur 2.1

Figur 2.1 Alternativer for framtidig folkevekst
Figur 2.1 Alternativer for framtidig folkevekst

Formannskapet vedtok at framskriving av folkemengden for 2014–2030, skal ta utgangspunkt i sysselsettingsutviklingen slik den er forutsatt i rapport skrevet for Greater Stavanger av Samfunnsøkonomisk analyse: Boligbehov og potensialet for boligbygging i Stavangerregionen.

Tabell 2.1a og 2.1b viser befolkningsframskriving for planperioden 2015–2018:

Alder201420152016201720182019
0–510 45110 44210 53810 61110 79611 038
6–1515 60515 71015 81016 09116 31716 511
16–6690 69291 88193 25494 60595 86396 948
67–799 4449 92810 35910 78911 31811 676
80–893 5933 5853 5393 5373 5553 608
90+969934937937904899
Sum130 754132 481134 438136 570138 752140 679
Tabell 2.1a Befolkningsframskriving for planperioden 2015-2018: Folkemengde per 1. januar
Last ned tabelldata (Excel)
Alder20142015201620172018
0–5-0,1 %0,9 %0,7 %1,7 %2,2 %
6–150,7 %0,6 %1,8 %1,4 %1,2 %
16–661,3 %1,5 %1,4 %1,3 %1,1 %
67–795,1 %4,3 %4,1 %4,9 %3,2 %
80–89-0,2 %-1,3 %-0,1 %0,5 %1,5 %
90+-3,6 %0,3 %-0,1 %-3,6 %-0,5 %
Sum1,3 %1,5 %1,6 %1,6 %1,4 %
Tabell 2.1b Befolkningsframskriving for planperioden 2015-2018: Folkevekst
Last ned tabelldata (Excel)

Stavanger hadde stort innenlandsk flyttetap også i 2013. Det var i stor grad barnefamilier som flyttet ut. Innvandringen var samtidig høy slik at nettoinnflyttingen var betydelig.

Fruktbarheten i Stavanger var noe lavere enn landsnivået i 2012 og 2013. Andel 0-åringer i disse to årene er den laveste som er registrert i Stavanger. Det er for tidlig å si om utviklingen i disse årene var starten på en periode med lav fruktbarhet. Denne usikkerheten er spesielt utfordrende for barnehageplanleggingen og tilpasning av barnehagekapasiteten til bydeler/nærområdene. Fruktbarheten forutsettes imidlertid å øke. Alle aldersgrupper bortsett fra de aller eldste har betydelig vekst. Aldersgruppa 67–79 år øker mest.

En voksende, eldre og mer mangfoldig befolkning trenger godt tilpassede kommunale tjenester. De viktigste målgruppene for kommunale tjenester er barn og unge i alderen 1 til 18 år og innbyggere over 67 år. Befolkningsveksten vil i planperioden medføre behov for både nye skoler og barnehager. Utbyggingsbehovet, særlig for å imøtekomme tjenestebehovet til eldre mennesker, men også for skoler og barnehager forsterkes i de påfølgende 4-årsperiodene. Forebygging vil bli enda mer viktig, slik at aldersgruppen med de yngste eldre kan klare seg uten behov for kommunale tjenester.

 

Mål og strategier#2.1.2

En balansert befolkningssammensetning – uten demografisk, sosioøkonomisk eller etnisk segregering – er et viktig mål når kommunen skal tilrettelegge for befolkningsvekst og økt boligbygging. Tilbudet og prisnivået på boliger må være slik at også barnefamiliene finner det attraktivt å etablere seg og bli i Stavanger. Kommunen må sikre at ulike områder i byen har en hensiktsmessig sammensetning av boligtyper og -størrelser.

For å oppnå målene om en god by å bo i, vil kommunen sørge for at boligfortetningen gjøres planmessig og samordnet – med gode transportløsninger og tilstrekkelige grøntområder. Utvikling i levekårsforskjeller følges og levekårsundersøkelsen gjennomføres hvert annet år.

Kommunen skal legge til rette for boligbygging gjennom effektiv planlegging, ved å være en forutsigbar samarbeids- og avtalepart og ved tilrettelegging for teknisk, grønn og sosial infrastruktur.

I perioden vil en stor del av boligutbyggingen skje som byomforming innenfor den allerede utbygde byen. En sammensatt eiendomsstruktur, eksisterende virksomheter og omfattende rekkefølgekrav kan ofte gjøre det utfordrende å komme i gang med utbygging i slike områder.

Særlig aktuelle planer

  • Gjeldende, Kommuneplan 2010–2025
  • Nytt planforslag på høring 2014, Kommuneplan 2014–2029
  • Felles befolkningsframskrivinger for storbyområdet, under arbeid
  • Felles boligstrategi for storbyområdet, vedtatt
  • Utbyggingsplan (2011-2015)
  • Boligbyggeprogram (2013) og befolkningsframskriving årlig
  • Strategisk næringsplan for Stavangerregionen 2013–2025
  • Kommunedelplan sentrum, planforslag på høring 2014
  • Kommunedelplan for Paradis og Hillevåg: Aktuelt å revidere rekkefølgebestemmelser
  • Ny interkommunal kommunedelplan for Forus igangsettes i 2014
  • Områdeplan for Jåttå nord og Nore Sunde er vedtatt i 2014. Atlanteren skal vedtas. Forus øst, Madla-Revheim, UiS og Dusavik forberedes for høring

Prioriterte innsatsområder#2.1.3

Økt boligbygging og utstrakt samarbeid

Målet for gjennomsnittlig boligproduksjon er minst 1250 boliger i året fra 2014. Dette er en økning på 400 boliger sammenlignet med nivået som er vedtatt i gjeldende kommuneplan.

Stavanger kommune samarbeider også med de andre kommunene i storbyområdet, blant annet gjennom samordnede planstrategier i kommuneplanarbeidet. Kommunene i regionen samarbeider tett om utvikling av en felles boligpolitikk og god veksthåndtering, både gjennom tilrettelegging for boligbygging, næringsområder og infrastruktur.

Det gjennomføres felles befolkningsframskrivinger og det er laget et grunnlag for en felles boligstrategi. Som et resultat av dette er det innarbeidet felles boligpolitiske mål og virkemidler i de nye kommuneplanene som nå er på høring i Stavanger, Sandnes og etter hvert i Sola og Randaberg.

Det er en viktig kommunal oppgave å bidra til å utløse boligbygging innenfor de mer kompliserte områdene, selv om arbeidet er ressurskrevende med mye oppfølging. Arbeidet omfatter blant annet koordinering av private utbyggere samt statlige og fylkeskommunale myndigheter. Kommunen påtar seg også en økonomisk risiko med ansvar for gjennomføring av rekkefølgetiltak, som eksempelvis nye veianlegg, gang- sykkelveier, parker og lekeområder.

Rådmannen vil legge til rette for et godt samarbeid med private utbyggere i utbyggingsområdene, og arbeider nå med avtale- og samarbeidsmodeller som skal bidra til økt boligutbygging. Avtalene kan dreie seg om å sikre areal til offentlige formål, ansvar- og kostnadsfordeling, eventuelle selskapsdannelser (utbyggingsselskap, infrastrukturselskap mv.) og opparbeidelse av infrastruktur.

Økt arealtilgang for offentlige formål

Kommunen arbeider med å få hånd om tilstrekkelige arealer i form av teknisk, grønn og sosial infrastruktur til alle kommunale utbyggingsbehov. Formannskapet vedtok 2. oktober 2014 å legge til grunn en gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst på 1,3 prosent for framskrivingsperioden fra 2014 til 2029. Dette vil medføre en økning i behovet for blant annet nye skoler, barnehager, sykehjem, idrettsanlegg, lekeområder, parker, rekreasjons- og møteplasser mv. samt boliger i kommunal regi. Behovet for koordinering og profesjonalisering av bestillingene må følges opp både organisatorisk og finansielt.

Stavanger kommune er i forhandlinger med private utbyggere i flere av de nye hovedutbyggingsområdene for å skaffe nødvendige arealer til kommunale utbygginger. I den utbygde byen omfatter dette oppkjøp av eiendomsobjekter med og uten bygg.

Flere av salgsobjektene er ikke reguleringsmessig avklart. Før salg må det utredes hva det koster å gjøre områdene byggeklare.

Viktige offentlig formål – som universitetet og sykehuset – skal få avklart nye utviklingsrammer i den kommende perioden. Områdeplan for universitetsområdet er igangsatt, og SUS arbeider med lokaliseringsalternativer. I meldingen om universitetsbyen, behandlet i bystyret i januar 2014, ble det vedtatt en målsetting om 1500 nye studentboliger på Ullandhaug innen 2020. Dette er økt ytterligere til 4000 studentboliger som langsiktig mål frem mot 2040, etter vedtak av planprogram for områdeplan for universitetsområdet.

Styringsindikatorer#2.1.4

Befolkningsutvikling
Mål / strategierIndikatorRetning
Dekke boligbehovet – antall og størrelse Tilrettelegge for flere boligerAntall ferdigstilte boliger Boliger i godkjente, men ikke realiserte planer.Minst 1250 pr år Overvåke boligreserve
Balansert befolkningssammensetning i ulike byområderIndikatorer fra levekårsundersøkelsene Befolkningsstatistikk for bydeleneOvervåkning
Attraktivt botilbud til barnefamilieneFlyttebalansen i regionen BoligmarkedsindikatorerOvervåkning
Tabell 2.2 Styringsindikatorer, befolkningsutvikling
Last ned tabelldata (Excel)

2.2 Livskvalitet, velferd og folkehelse

Større bredde i brukerbehov og tjenester#2.2.1

• Livskvalitet_velferd_folkehelseDet er høye forventninger til kommunale tjenester – både med hensyn til kvalitet, volum og individuell tilpasning. Antall unge og voksne med behov for rehabilitering øker. Barn med alvorlig sykdom og innvandrere med traumer utgjør stor del av denne økningen.

Behovet for personer med yrkesfaglige utdanninger og profesjonsutdanninger på universitet/høgskolenivå vil øke i årene som kommer. En sunn utvikling i næringsliv og offentlig sektor og fortsatt god innovasjonsevne vil avhenge av en oppvekst- og utdanningssektor som leverer kompetent og kreativ arbeidskraft[1]. Gjennom god kvalitet i barnehage, skole og oppvekstmiljø skal kommunen bidra til å utvikle kompetansen den enkelte og samfunnet vil ha behov for i framtiden.

Stavanger er en by med høy sysselsetting, også blant foreldre med små barn. Det er ytterst viktig at barna får god omsorg de første leveårene. Kommunen har de siste årene hatt en storstilt utbygging av barnehageplasser. Utfordringen nå er å sikre at tilbudet holder høy nok kvalitet.

Barn og unge er hovedmålgruppen i folkehelsearbeidet. Utdanningsnivå er identifisert som en av de viktigste bakenforliggende faktorene for helseatferd. Barnehager og skoler er derfor sentrale arenaer for utvikling av holdninger og sosial utjevning av levevaner og helse.

Tiltagende livsstilssykdommer sammen med en aldrende befolkning øker antallet innbyggere med kroniske og sammensatte lidelser. Kommunens levekårsundersøkelser viser at levekårene i Stavanger i hovedsak er gode, men at spennet mellom levekårssonene med de største og de minste utfordringene har økt. Sammen med større inntektsulikheter enn landet for øvrig, peker dette i retning av større sosiale ulikheter i levekår og helse.

Stavanger møter disse utfordringene både gjennom planlegging av nye tiltak og områdeløft i eksisterende bomiljø. Nye tiltak og ny bebyggelse i områder med levekårsutfordringer, bør ha kvaliteter og egenskaper som forbedrer områdene.

Et fremtidsrettet folkehelsearbeid er ikke bare en investering i innbyggernes helse og livskvalitet. Høy sykelighet medfører påkjenninger for den enkelte og høye utgifter til helse- og velferdstjenester. Folkehelsearbeidet er derfor en god investering i fortsatt vekst og bærekraftig utvikling for byen.

De kommunale helse- og omsorgstjenestene er særlig konsentrert om yngre brukere med svært sammensatte behov og de eldste eldre med behov for heldøgntjenester. De første årene vil antall eldre over 80 år gå noe ned, for så å øke vesentlig etter 2021 med de store etterkrigskullene. Tiden fram til 2020 må derfor nyttes til tiltak som setter kommunen i stand til å møte veksten i antall eldre på en god måte. Kommunedelplan for universell utforming peker på tiltak som kan bidra til at flere kan klare seg selv lengre.

Samhandlingsreformen vil også framover øke behovet for nye kommunale tjenester siden oppgaver flyttes fra spesialisthelsetjenesten til primærhelsetjenesten.

Det er en stor utfordring å skaffe utleieboliger til ulike målgrupper som økonomisk vanskeligstilte, psykisk utviklingshemmede, rusmisbrukere, psykisk syke, unge funksjonshemmede og flyktninger. Det er også et stort behov for omsorgsboliger i bofellesskap for psykisk syke og psykisk utviklingshemmede. Antall på ventelistene til flere av boligkategoriene er vedvarende høye. Bruken av midlertidige botilbud er i 2014 redusert. Det stramme boligmarkedet forsterker disse utfordringene.

Omstilling i retning av helsefremmende arbeid og tidligere innsats i hele livsløpet er svært utfordrende, både innen levekårstjenestene og for kommunen samlet.

Særlig aktuelle planer

  • God, bedre, best. Kvalitetsplan for skole 2011‐2015
  • Stadig bedre. Kvalitetsplan for barnehage 2011‐2015
  • Fritid på skolen. Kvalitetsplan for SFO 2011‐2015
  • Plan for Stavanger kulturskole 2012-2022
  • Plan for fysisk aktivitet i barnehage, barneskole/SFO og ungdomsskole
  • Strategi for å bedre kompetanse om kost og ernæring for barn og unge
  • Tiltaksplan mot barnefattigdom
  • Boligsosial handlingsplan 2010-2015
  • En god by å bo i – Utbyggingsplan 2011‐2015
  • Strategiplan for folkehelsearbeidet 2013-2029, vedtatt 2014
  • Strategi for implementering av velferdsteknologi 2014-2017
  • Plan for helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemning i Stavanger kommune 2015-2018 (behandles høst 2014)
  • Omsorg 2025
  • Plan for psykisk helsearbeid i Stavanger kommune 2011-2015
  • Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet og naturopplevelser 2010-2022
  • Kommunedelplan for universell utforming 2014–2029
  • Kulturbyen Stavanger. Kommunedelplan for kunst og kultur 2010-2017
  • 1 Forskningsinstituttet IRIS: Arbeidsnotat – 2012/088 Scenarier 2029 – Regioners innovasjonsevne

Mål og strategier#2.2.2

Mål og strategier for å møte utfordringene framgår dels av gjeldende planer, men er også under utvikling gjennom flere enkeltprosjekter og planprosesser. Overordnede mål er:

  • Ruste og utdanne barn og unge til å bli aktive og skapende deltakere i samfunns- og arbeidsliv
  • Mestring og god helse gjennom hele livet
  • Utjevning av sosiale ulikheter i helse
  • God bolig i et godt bomiljø for alle
  • Gode tjenester til personer med behov for bistand og oppfølging

Tidlig innsats er en gjennomgående strategi for å sikre mestring og god helse gjennom hele livsløpet. Strategien er utfordrende både faglig (fordi det det er nødvendig å sette inn de rette tiltakene mot de rette risikofaktorene) og økonomisk (fordi resultatene først blir synliggjort over tid). Det er derfor viktig at omstillingene følges opp med forskningsbaserte evalueringer, og at tiltak baseres både på kunnskap om forebyggende effekt og velferdsgevinst for målgruppene.

Prioriterte innsatsområder#2.2.3

Tidlig innsats i barnehage og skole

Samfunnsgevinsten av tidlig innsats i skole og barnehage er stor. Førskoletiltak er særlig virkningsfulle fordi de sikrer barnet et større læringsutbytte i første klasse. Stavanger kommune vil derfor investere i kvalitet og tidlig læring i barnehagene.

I skolen skal det legges vekt på god kartlegging fra første dag og tidlig innsats av styrkingstiltak for elever som måtte ha behov for det. Spesialundervisning og andre støttetiltak skal settes inn tidlig og være intensive slik at barn kommer raskt videre i sin læring og utvikling.

Målet er at alle barn skal få vokse opp i et miljø med gode relasjoner, trygghet og omsorg. Gjennom språkstimulering i barnehagen og ekstra støttefunksjoner for vanskeligstilte barn og unge skal alle sikres grunnlag for god oppvekst og videre læring i skole, utdanning og arbeidsliv.

Bredt samarbeid for bedret folkehelse

Folkehelsearbeidet i Stavanger kommune skal bidra til å utjevne sosiale helseforskjeller og fremme innbyggernes helse. Strategiplan for folkehelsearbeidet 2013-2029 er kommunens styringsverktøy i folkehelsearbeidet. Gjennom mål, utvalgte satsingsområder og strategier trekker den opp kursen for kommunens langsiktige arbeid med å utvikle en mer helsefremmende by. Arbeidet med å konkretisere strategiplanen i en egen handlingsplan er påbegynt.

I revisjonen av Kommuneplanen 2014-2029 har folkehelsearbeidet fått en sentral plass. Gjennom en helhetlig tilnærming til folkehelse legger planen til rette for at tjenestetilbudet tilpasses, effektiviseres og samordnes hensiktsmessig og til beste for innbyggerne og kommunens ansatte. Folkehelsesatsingen er avhengig av innsats på tvers av alle sektorer, og må også involvere frivillig sektor og organisasjoner utenfor kommunen. Det viktigste arbeidet skjer utenfor helsesektoren.

Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet og naturopplevelser er fulgt opp med mange viktige tiltak for å styrke aktivitet og god helse gjennom hele livet, eksempelvis idretts- og svømmehaller. Samtidig er sykkelsatsingen både et tiltak for redusert privatbilisme og et bidrag til bedre folkehelse.

Det er under planlegging et levekårsløft for utvalgte levekårssoner og arbeidet vil være tverrfaglig sammensatt.

Forbyggende innsats og rehabilitering

Helsehuset Stavanger samler aktiviteter som støtter innbyggerne i å bedre egen helse gjennom hele livet.

Hensikten er å etablere forebyggingstjenester rettet mot risikogrupper. Nye tilbud som Frisklivssentral og Sykepleieklinikk er samlokalisert med eksisterende tilbud: Alkoholrådgiver, Psykologtjeneste for ungdom og for voksne, prosjektledelse for Leve HELE LIVET og forebyggende hjemmebesøk.

Tidlig innsats er en strategi for at brukerne skal oppleve å Leve HELE LIVET. Gjennom forebygging, rehabilitering, velferdsteknologi og sosiale nettverk skal den enkelte i større grad få leve sitt eget liv og klare seg selv framfor å bli passiv mottaker av hjelp og pleie.

Rådmannen vil satse på Helsehuset Stavanger som et kraftsenter for innovasjon innen helse- og omsorgstjenester. Dette innebærer videre satsing på kunnskapsbasert utprøving og evaluering av tjenester og arbeidsformer. Den kunnskapsbaserte tilnærmingen skal styrkes gjennom knytning til gode forskningsmiljøer. Satsing på forskningsrådets ordning med offentlig sektor Ph.d (doktorgradsstillinger) inngår i dette, og det vil bli etablert en Ph.d-stilling innen levekårsområdet. Kommunen vil inngå en samarbeidsavtale med Universitetet i Stavanger (UiS) om ordningen og dette vil være et viktig tiltak for å videreutvikle et allerede godt samarbeid med UiS.

Styrket boligsatsing for vanskeligstilte og personer med særlige behov

Boligsosial handlingsplan har som visjon at alle skal kunne disponere en god bolig i et godt bomiljø. Utbyggingsprogram og kommunens kjøp og salg av boliger skal både bidra til bedre boligdekning og til utjevning av forskjellene mellom levekårssonene i byen. Kommunen deltar i Husbankens boligsosiale velferdsprogram og konsentrerer satsingen rundt selve boligen, dvs. å skaffe bolig, beholde bolig og oppfølging i bolig.

Flere skal gis anledning til å eie sin egen bolig eller leie en privat bolig. Rådmannen foreslår å kjøpe og bygge kommunale boliger i perioden for å bidra til bedre dekning av behovet for kommunale utleieboliger. Økt sirkulasjon av brukere i kommunale boliger vil være et bidrag til bedre boligdekning og boligutnyttelse. Tiltak for å øke sirkulasjon i den kommunale boligmassen skal derfor prioriteres. For å oppnå gode bomiljø i områder med mange kommunale boliger vil rådmannen utrede, planlegge og iverksette konkret bomiljøtiltak i Storhaug bydel.

Det er planlagt bygging og driftsstart av nye boliger for brukere som har behov for heldøgnstilbud. Etablering av flere arbeids- og aktivitetstilbud på dagtid er en viktig oppgave i planperioden.

Styringsindikatorer#2.2.4

Livskvalitet, velferd og folkehelse
Mål / strategiIndikatorRetning
Utsette funksjonssvikt og behov for helse- og omsorgstjenester Tidlig innsats RehabiliteringSnittalder innskriving til sykehjem langtidsopphold Andel uten hjemmetjenester og institusjonstjenester etter alder Antall/andel rehabilitertØke snitt alder ved innskrivning
Sikre mestring og god helse tidlig i livsløpet Tidlig innsats i barnehage og skoleUtvikling i spesialtiltak etter alder Andel elever etter klassetrinn som er over kritisk grense/mestringsnivåSnu trend
Sikre bo og dagtilbud for særlig vanskeligstilte Skaffe bolig, beholde bolig og følge opp i bolig Opprette tilstrekkelig kapasitet for bofellesskap og dagaktivitetstilbudNetto tilgang på kommunale boliger for vanskeligstilte Venteliste kommunale boliger for vanskeligstilte Venteliste bofellesskap PU og dagaktivitet PUFlere boliger Reduserte ventelister
Tabell 2.3 Styringsindikatorer livskvalitet, velferd og folkehelse
Last ned tabelldata (Excel)

2.3 En klimarobust by

Miljø, klima, byutvikling og transport#2.3.1

• En_klimarobust_byKlimaendringer vurderes som en av vår tids største trusler. Areal og transportplanlegging og forvaltning av kommunens bygg og anlegg må derfor ta høyde for endrede klimaforhold. Dette omfatter blant annet løsninger for håndtering av overvann, sikring av flomveier m.m. Se kapittel 7.3 for mer om samfunnssikkerhet og klimatilpasninger.

Byutvikling gjennom omforming av eksisterende byområder er nødvendig for å spare matjord og grønne områder, men også for å kunne tilrettelegge for miljøvennlig transport. Når byen fortettes må kvalitetene som kjennetegner en attraktiv by ivaretas. Stavanger har et spesielt ansvar for å ta vare på naturmangfoldet, kulturmiljøene og de grønne områdene og et godt bomiljø. Byen har en stor utfordring med klima- og miljøskadelige utslipp. CO2-utslippene øker og kollektivandelen ligger på et lavt nivå sammenlignet med andre større byer. I tillegg medfører den økende biltrafikken mer kø, støy og dårlig luftkvalitet.

Gjennom belønningsavtalen har kommunene på Nord-Jæren sluttet seg til et mål om 0 % vekst i biltrafikken de kommende fire årene. Dette innebærer flere syklende, fotgjengere og kollektivreisende, økt framkommelighet for næringstransporten, reduserte klimagassutslipp og mindre støybelastning.

I nasjonal transportplan er det skissert bymiljøavtaler, som skal erstatte belønningsordningen. Bymiljøavtaler vil være avtaler mellom staten og det enkelte storbyområdet om gjennomføring og finansiering av strategisk viktige kollektiv- og sykkeltiltak. Se kapittel 5.5.2 for mer om belønningsavtalen.

Ambisjonene er høye, og kommunen vil særlig ha oppmerksomhet på tiltak som reduserer klimautslipp gjennom arealbruk, transportplanlegging og energi i bygg.

Mål og strategier#2.3.2

Høyt utbyggingsnivå for boliger og raskere befolkningsvekst skal forenes med målet om 0-vekst i biltrafikk og andre mål om å ivareta miljøet.

Samordnet areal- og transportplanlegging og styrket innsats i byomformingsområder er avgjørende i denne sammenhengen. De viktigste arealressursene utløses ved byomforming. Vellykket byomforming er tidkrevende og forutsetter høy kompetanse og kapasitet. Skal kommunen lykkes i å nå de overordnede målene for transportsektoren, vil styrking av Stavanger sentrum med arbeidsplasser, handel og boliger være en vesentlig faktor. Kommunedelplan for sentrum som kommer på høring i 2014, vil legge til rette for dette.

Transportbehovet skal begrenses gjennom hensiktsmessig lokalisering av arbeidsplasser, tjenester og handel. Flere skal kunne gå eller ta i bruk sykkelen til hverdagstransport – elever til skolen og voksne til sin arbeidsplass. Barnehageplassene skal i størst mulig grad være i nærmiljøet.

Det skal gjennomføres tunge investeringer i transportinfrastruktur finansiert gjennom Bypakke Nord Jæren, blant annet bussvei 2020. Arealstrategien i kommuneplanen bygger opp om dette.

Stavanger kommune skal bidra til å redusere CO2-utslippene og gjennomføre klimavennlig utbygging i henhold til ordføreravtalen og målene i Framtidens byer (FB), som er vedtatt i kommunedelplan for klima og miljø i 2010. FB avsluttes som prosjekt ved utgangen av 2014. Igangsatte prosjekter i FB videreføres, og søkes finansiert innenfor eksisterende budsjettrammer.

Stavanger kommune vil tilrettelegge for overordnet grønnstruktur og sammenhengende turveger. I denne perioden skal kommunen sørge for gjennomføring av planer for friområder, blant annet turstien langs Gauselvågen og offentlige parkområder i Urban Sjøfront.

I tillegg skal kommunen sørge for teknisk infrastruktur. De store boligutbyggingene i perioden vil særlig skje innenfor Urban Sjøfront og Tastarustå, der det foreløpig ikke er planlagt egne kollektivfelt/- eller traséer. Her skal kommunen bidra til å få satt i gang bygging av gang- og sykkelveier. Deretter starter utbyggingen i Jåttå Nord, Hundvåg og Madla Revheim.

Kommunen skal gjennomføre systematisk og strategisk kjøp og salg av tomter for utbygging, for å dekke arealbehovet til bolig-, nærings-, idretts- og kulturpolitiske formål. Videre skal det gjennomføres energieffektivisering. Fornybar energi skal tas i bruk i samsvar med en samordnet strategi for regionen.

Særlig aktuelle planer

  • Kommuneplan 2010-2025, under revisjon
  • Kommunedelplan for klima og miljø 2010–2025
  • Kommunedelplan for universell utforming 2014-2029
  • Sykkelstrategi for Stavanger med handlingsplan 2011-2015
  • Handlingsplan for reduksjon av støy
  • Trafikksikkerhetsplan for Stavanger 2010–2013, revideres 2014
  • Hovedplan for vannforsyning, vannmiljø og avløp, 2011-2022
  • Handlingsprogram for Framtidens byer (FB) 2012–2014
  • Utbyggingsplanen 2011-2015
  • Friområdeprosjektet
  • Reguleringsplaner for bussvei 2020 langs rv 509 og fv 44
  • Reguleringsplan for sykkelstamveien (to planer)
  • Reguleringsplan for transportkorridor vest
  • Reguleringsplan for E39 Smiene Harestad
  • Strategi for energi- og varmeløsninger for Stavanger, Sandnes, Sola, Randaberg, Rennesøy og bybåndet sør
  • Kommunedelplan for Stavanger sentrum planforslag på høring 2014

Prioriterte innsatsområder#2.3.3

Utvidet sykkelsatsing – Stavanger på sykkel

Sykkelstrategien for Stavanger, med handlingsplan for perioden 2011–2015, ble vedtatt av bystyret i 2012. For å gjennomføre denne satsingen avsatte bystyret kr 50,0 mill. i perioden 2013–2015, slik at fysiske tiltak som er skissert i strategidokumentet kan realiseres. For å videreføre denne satsingen og skape handlekraft forutsettes det at midler fra Bypakke Nord-Jæren overføres til sykkelsatsingen.

Økt bruk av sykkel og sykkelens rolle i transportsystemet, prioriteres fysisk ved å tilrettelegge for syklister, drift og vedlikehold av sykkeltraseer. Videre er det viktig med informasjons- og kampanjetiltak i regionen. Kommunen skal legge til rette for nye sykkeltraseer og forsterke innsatsen med å utbedre eksisterende traseer til en høyere standard.

Handlingsdelen av sykkelstrategien i Stavanger kommune revideres i disse dager og vil bli lagt fram for politisk behandling innen utgangen av 2014. Deretter vil handlingsdelen revideres årlig. Sykkelstrategien med handlingsdelen vil gjelde fra og med 2015 til 2025.

Kommunen skal legge til rette for nye gang- og sykkelveier og forsterke innsatsen med å utbedre eksisterende gang- og sykkelveier til en høyere standard. Det skal også legges til rette for bysykler. Videreutvikling av sykkelparkeringstilbudet inngår også i sykkelsatsingen.

Endrede parkeringsbestemmelser og begrenset bilbruk

Kommunens arealstrategi innebærer virkemidler som lokaliseringsstyring, fortetting og parkeringsbestemmelser. Rådmannen vil knytte revidering av parkeringsbestemmelser til utvikling av kollektivsystemet og gang- og sykkelveiforbindelser.

Parkering skal primært løses med fellesanlegg blant annet for å gjøre det mer attraktivt å gå og sykle i bilfrie områder. For å likestille transportformene skal gangavstand til bestemmelsesstedet (bolig/arbeidsplass) være lik eller kortere fra holdeplass for kollektivtransport enn fra felles parkeringsanlegg.

Felles infrastruktur for vannbåren varme

Det skal bygges ut felles infrastruktur for vannbåren varme i nye utbyggingsområder. I den grad det er hensiktsmessig skal kommunale bygg knyttes til fellessystemer. I hovedkollektivaksen Stavanger – Forus – Sandnes, skal varmen fra avfallsforbrenningsanlegget på Forus utnyttes i kombinasjon med lokale energiløsninger. I øvrige områder avklares energikilder gjennom egne energiutredninger.

Styringsindikatorer#2.3.4

Miljø, klima, byutvikling og transport
Mål / strategiIndikatorRetning
Redusere støy og utslipp til luft 0-vekst i personbiltransport SykkelsatsingSykkelbruk ved tellepunkter Bilbruk ved tellepunkter Kollektivandel kollektivreisende «Klimameteret» Vei/transport og byggØke ønsket atferd og redusere uønsket
Redusere energibruk Energieffektive bygg EnergistyringEnergibruk i kommunale bygg per kvmRedusere energibruk
Redusere transportbehovet Samordnet areal- og transportplanleggingAndel boliger og arbeidsplasser lokalisert langs hovedkollektivakseneØke andelen
Tabell 2.4 Styringsindikatorer miljø, klima, byutvikling og transport
Last ned tabelldata (Excel)

2.4 Verdibevaring

Vedlikeholdsetterslepet#2.4.1

• VerdibevaringVedlikeholdsstrategi for kommunens bygningsmasse og aktuelle uteområder ble vedtatt av bystyret i september 2013. Strategien bygger på en omfattende registrering og analyse av den tekniske tilstanden til kommunens bygningsmasse og uteområder i tilknytning til skoler, barnehager og sykehjem. Ut i fra registreringen og analysene er det estimert et samlet etterslep for bygg, og dette er korrigert for bygg der det allerede er satt i gang tiltak for å komme opp på brukbar eller bra standard. Videre er det redegjort for de økonomiske ressurser som kreves for å stoppe og redusere forfallet.

Kategorisering av standard for forvaltning, drift og vedlikehold av kommunens bygningsmasse (FDV) tar utgangspunkt i Holte-modellen. Holte-modellen har tre satser[1] for løpende FDV.

Nåværende FDV-budsjett er på 89 % av Holte-modellen lav sats. Dette betyr at forfallet på den kommunale bygningsmassen øker hvert år.

 

  • 1 Lav sats som kun innebærer forefallende vedlikehold, og gradvis vil redusere standarden på de kommunale byggene. Middels sats som medfører verdibevarende vedlikehold, og høy sats som gir mulighet for utvikling av byggene basert på standardheving og forskriftskrav.

Mål og strategier#2.4.2

Kommunens langsiktige mål er, i henhold til den vedtatte vedlikeholdsstrategien, å bringe bygningsmassen opp til god teknisk standard. Strategier for å nå målet er:

  • Foreta en overgang fra et kortsiktig investeringsfokus til et langsiktig forvaltningsfokus. Vedlikehold må gjennomføres på et verdibevarende nivå.
  • Etablere krav ved nybygg og nye uteområder som bidrar til å redusere vedlikeholdsbehovet mest mulig
  • Vurdere avhending eller rivning av de dårligste byggene
  • Dokumentasjon av tilstand og nøye oppfølging av byggene og aktuelle uteområder gjennom vedlikeholdsbefaringer, -rapportering og en komplett tilstandsvurdering hvert fjerde år
  • Øke kapasitet og kompetanse for å ivareta det økte ambisjonsnivå

Gjennomføringstempo og finansiering besluttes i handlings- og økonomiplanene.

Prioriterte innsatsområder#2.4.3

Den krevende økonomiske situasjonen fører til at vedlikehold i stor grad må forskyves til slutten av planperioden. Samtidig som vedlikeholdsstrategien skal legges til grunn for arbeidet med verdibevaring og tilrettelegging for langvarig bruk av bygningsmassen, må kostnadene tilpasses gjeldende økonomiske rammer. Middels Holthe-sats ble lagt til grunn for kommunens nye bygg fra og med HØP 2014-2017. Middels Holthe-sats bør etter hvert legges til grunn for alle bygg.

Vedlikeholdet skal innrettes slik at omfanget på strakstiltak minimaliseres. Formålsbygg må være funksjonelle, fleksible og fremtidsrettede med program for funksjons- og kapasitetsendring. Fremtidig arealbehov må kartlegges og ses i sammenheng med resultatene av kartleggingen av vedlikeholdsetterslepet. Bygg kan eksempelvis brukes på nytt til andre formål. Bygg som skal rehabiliteres kan få nye bruksområder der dette er hensiktsmessig og effektivt.

Deler av kommunens investeringer går til rehabilitering/oppgradering av slitte bygg. Noen av disse tiltakene vil bidra til å redusere vedlikeholdsetterslepet og kommer i tillegg til den foreslåtte økningen av vedlikeholdsbudsjettet. Samtidig vil den foreslåtte økte satsingen på boligkjøp gjøre det mulig å erstatte en del gamle boliger med dårlig teknisk tilstand med nye boliger, i tillegg til økningen av antall kommunale boliger.

Kommunen har også betydelige anleggsmidler ut over bygningsmassen som er prioritert i vedlikeholdsstrategien. På et tidspunkt må også disse inkluderes i vedlikeholdsplanene.

Rådmannen skal som oppfølging av vedlikeholdsstrategien, påse at det gjennomføres årlige vedlikeholdsbefaringer og en detaljert tilstandsvurdering av alle bygg hvert fjerde år. Videre skal kommunalstyret for bymiljø og utbygging få faste rapporter som redegjør for planlagte vedlikeholdstiltak og faste driftsutgifter per bygningsgruppe.

Finansiering av verdibevarende vedlikehold for hele bygningsmassen må skje over flere perioder.

Særlig aktuelle planer

  • Vedlikeholdsstrategi for kommunens bygningsmasse og aktuelle uteområder 2013
  • Utbyggingsplanen 2011–2015
  • Områdeløftet innen levekår og kommunale boliger
  • Plan for skolestruktur 2012
  • Barnehagebruksplan 2013

Styringsindikatorer#2.4.4

Verdibevaring
Mål / strategiIndikatorRetning
Stanse verdiforringelse og ta inn vedlikeholdsetterslepetUtvikling i registrert tilstand: · Kommunale formålsbygg · Kommunale boliger · UtearealerForbedring på sikt
Fornye ledningsnettet (VAR)Fornyelsestakt vann- og avløpsnett Vannlekkasjer1 % per år Maks 20 % innen 2022
Tabell 2.5 Styringsindikatorer, verdibevaring
Last ned tabelldata (Excel)

2.5 En handlekraftig organisasjon

Omstilling, fornying og forbedring#2.5.1

• En_handlekraftig_organisasjonEn handlekraftig organisasjon fanger opp og responderer hurtig på behovsendringer, styrer etter fellesskapets beste løsninger og er god på intern og ekstern samhandling (Arbeidsgiverstrategi 2013–2025)

Samfunnsutviklingen preges av raske teknologiske og sosiale endringer, blant annet som følge av utviklingen av informasjonssamfunnet. Kommunen står overfor økende befolkningsvekst og innbyggere med mer sammensatte behov. Samtidig er kommunens økonomisk situasjon mer krevende enn tidligere. Dette fordrer omstilling, innsparinger og økt kostnadskontroll – både i daglig drift og langsiktig satsing. I en slik situasjon er det ekstra viktig å ha tydelige, langsiktige strategier for hvordan kommuneorganisasjonen skal forbli handlekraftig og omstilles til å møte utfordringer og behov etter 2021.

Effektiv drift krever kompetanse og god gjennomføringsevne. Klare mål, tydelig retning og effektive beslutningsprosesser bidrar til dette. Tverrfaglig samhandling i interne arbeidsprosesser er nødvendig for å sikre effektiv og faglig forsvarlig drift når det skal gis tjenester til flere. God samhandling mellom ansatte – og mellom kommunen og frivillig sektor – er viktig i arbeidet med å tilrettelegge for gode tjenester.

Kunnskap om sentrale utviklingstrekk i samfunnet og effektene av dagens tjenester styrker organisasjonens evne til å se nye løsninger. Kunnskap om de viktigste kostnadsdriverne og effekter av gjennomførte tiltak er også viktig for å komme videre i omstillings- og forbedringsarbeidet.

I konkurransen om kvalifisert arbeidskraft har det stor betydning at Stavanger kommune er en attraktiv arbeidsgiver. I en periode med redusert økonomisk handlingsrom – hvor det samtidig skal gjennomføres bemanningsmessige tilpasninger – vil det være spesielt krevende parallelt å arbeide aktivt med rekruttering og utvikling av nødvendig kompetanse.

Deltakelse i internasjonale prosjekt kan i tillegg til å omfatte faglig kompetanseutvikling være et viktig personalpolitisk virkemiddel. Det ligger en motivasjonsfaktor i at internasjonalt samarbeid kan brukes i rekrutteringssammenheng og for å få ansatte med høy kompetanse til å bli værende i organisasjonen.

Mål og strategier#2.5.2

Ny teknologi og digitale løsninger skal tas i bruk, og løpende styringsinformasjon skal forbedres for å gjøre organisasjonen mer handlekraftig.

Stavanger kommune skal vedta en ny digitaliseringsstrategi. Digitaliseringsstrategien skal være Stavanger kommunes overordnede styringsdokument i det digitale utviklingsarbeidet. Hovedmålene er effektivisering og kvalitetsforbedring. De digitale løsningene skal bidra til økt åpenhet, tilgjengelighet, engasjement, innsyn og brukervennlige selvbetjeningsløsninger. Samtidig skal personvern, taushetsplikt og informasjonssikkerhet ivaretas. Ny revidert IKT-strategi skal bidra til å operasjonalisere målene i digitaliseringsstrategien. Begge strategiene skal være styrende og ligge til grunn for alt IKT-arbeid i kommunen. Se kapittel 7.4 for mer om digital kommune.

Etikk og varsling

Plan for etikk og forebygging av korrupsjon og misligheter er vedtatt i bystyret i april 2014, parallelt med ny etisk standard for ansatte og folkevalgte. Planen følges opp med en rekke tiltak som skal bidra til en åpen og robust organisasjon med høy etisk standard. Retningslinjene for varsling av kritikkverdige forhold er vedtatt av administrasjonsutvalget i september 2014, og følges opp gjennom nye rutiner og kompetansehevende tiltak. Målet er å skape et godt ytringsklima på arbeidsplassen.

Mangfold og likestilling

Stavanger kommune skal være en by preget av åpenhet, inkludering og mangfold – hvor innbyggerne og ansatte føler trygghet for fravær av diskriminering på grunnlag av etnisitet, livssyn, kjønn, funksjonsevne, alder eller seksuell orientering. Handlingsplan for likestilling og mangfold er vedtatt i bystyret våren 2014. Denne gir retning for kommunens rolle som samfunnsutvikler, tjenesteyter og arbeidsgiver på dette området.

Nasjonale og internasjonale prosjekt

Rådmannen legger også vekt på at kommunen utnytter mulighetene for samarbeid og kompetanseutvikling som ligger i Norges tilknytning til nasjonale og internasjonale prosjekter og kompetansemiljøer.

Særlig aktuelle planer

  • Handlings- og økonomiplan 2014–2017
  • Arbeidsgiverstrategi for 2013–2025
  • Strategi for likestilling og mangfold 2013–2020
  • IKT-strategi 2010, under revisjon
  • Digitaliseringsstrategi, under arbeid
  • Strategisk kompetansestyring 2014-2026

Prioriterte innsatsområder#2.5.3

I kommende planperiode, som har mindre økonomisk handlingsrom, er det spesielt viktig å prioritere innsatsen omkring framtidig effektiv drift.

Omstilling og organisasjonsutvikling

I handlings- og økonomiplanperioden skal det gjennomføres tilpasninger til nye budsjettrammer, reduksjoner og effektivisering av tjenestetilbudet innen kommunens samlede virksomhet på alle nivå. Dette vil kreve betydelig ledelseskraft, medvirkning fra ansatte, samarbeid med tillitsvalgte og aktiv støtte og oppfølging fra stabene i gjennomføringen. Systematiske gjennomganger av oppgaver og arbeidsprosesser skal avdekke muligheter for forenklinger, kvalitetsforbedringer og besparelser. Tiltak som har et høyt potensiale i form av reduserte kostnader eller som frigjør ressurser til kjerneoppgaver i tjenestetilbudet vil bli prioritert. Bedre og økt brukt av teknologi vil bli brukt for å optimalisere arbeidsflyt og service.  Arbeidsprosessgjennomgangene kan avdekke organisatoriske utfordringer/barrierer som dobbeltfunksjoner og uklare grenseganger i ansvars- og arbeidsdelingen. Rådmannen vil løpende vurdere behovet for å iverksette organisatoriske tilpasninger som bidrar til mer effektive arbeidsprosesser og tjenesteproduksjon innen og mellom organisatoriske enheter. Et eksempel kan være grep innen stab/støttefunksjonen for å frigjøre ressurser til direkte brukerrettede tjenester. Behov for større endringer i organisering vil vurderes tatt inn i gjennomgang av hovedstruktur.

Stavanger kommune har siden 2001 hatt samme hovedstruktur og lagt til grunn de samme organisatoriske prinsipper. Det har vært en betydelig utvikling i samfunnsutviklerrollen, i tjenesteleveransen og i krav til tjenestene i løpet av disse årene. Tilsvarende har det vært en betydelige endringer i arbeids- og samhandlingsformer, blant annet i form av økt bruk av teknologi, i syn på ledelse og medarbeidernes rolle og et økt behov for både spesialisering og samhandling i oppgaveløsningen. Det er fortløpende gjennomført organisatoriske tilpasninger for å optimalisere driften innen de ulike delene av organisasjonen. På denne bakgrunn ser rådmannen behov for særlig gjennomgang av mål for organisasjonen, hovedprinsipper for organisering og den administrative hovedorganisering. Situasjonen hvor kommunen må tilpasse ressursbruk til inntekter forsterker behovet for denne gjennomgangen. Dette arbeidet vil måtte sees i sammenheng med utredningen av politisk styringsmodell og utviklingen i arbeidet mot ny kommunestruktur.

Medarbeiderutvikling, rekruttering og ledelse

Det har lenge vært utfordrende å rekruttere tilstrekkelig kvalifiserte medarbeidere til enkelte yrkesgrupper. I juni 2014 ble det innført stillingsstopp for stillinger som ikke er direkte brukerrettede. I kommende periode må kommunens tjenestetilbud tilpasses nye reduserte rammer og på noen områder reduseres kvalitet og volum. Det er samtidig foreslått en reduksjon i kommunens rekrutteringsmidler, stipendordninger, velferdsordninger og seniortiltak. Ordningene må evalueres, og det må utredes nærmere hvordan reduksjonene skal gjennomføres. Alt dette medfører at arbeidet med å beholde og rekruttere medarbeidere blir mer krevende.

Selv om det nå er færre ledige stillinger i regionen, vil det fremdeles være rekrutteringsutfordringer innen enkelte fagområder i kommunen. Lønn er kommunens største driftsutgift, og når driftsbudsjettet reduseres er det spesielt viktig at kommunen har rett kompetanse på rett sted. Samtidig skal det legges til rette for kompetanseheving og langsiktig satsinger som gjør at kommunen beholder medarbeidere med rett kompetanse, som er engasjert og har høy gjennomføringsevne. Arbeidet med å utvikle og ta i bruk gode verktøy og systemer for å kartlegge dagens kompetansebeholdning og planlegge framtidens kompetansebehov fortsetter. Innsatsen for å beholde medarbeidere må ses i sammenheng med de omstillingsprosesser som må gjennomføres i forbindelse med redusert økonomisk handlingsrom. Omstillingsprosessene må gjennomføres slik at forutsigbarhet og trygghet ivaretas for alle ansatte. Arbeidet krever god ledelse og godt samarbeid med tillitsvalgte.

I årene fremover vil omstillingsbehovet berøre flere ansatte enn tidligere. Rådmannen går inn for å videreføre ansettelsesgarantien for å sikre trygghet i omstillingene for fast ansatte. Den normale avgangen kommunen har, vil sikre overtallige nye muligheter i kommunen. Dersom omstillingsbehovet og en eventuell overtallighet blir større enn normal avgang, vil ansettelsesgarantien måtte tas opp til ny vurdering. Retningslinjene for omstillingsprosesser vil bli gjennomgått, revidert og lagt fram for administrasjonsutvalget.

I denne situasjonen er det spesielt viktig at Stavanger kommune fortsetter sitt arbeid med å utløse den arbeidskraftreserven som finnes i egen region og blant kommunens egne ansatte. For å utløse arbeidskraftreserven (heltid) må arbeidet med arbeidstidsplanlegging, turnus og arbeidstidsbestemmelser styrkes. Norskopplæring for ansatte med fremmedspråklig bakgrunn er startet og videreføres i kommende periode. I 2015 vurderes oppstart av arbeidet med å kvalifisere utenlandske sykepleiere.

Kommunens ledere har stor betydning for organisasjonens attraktivitet og gjennomføringsevne. Arbeidet med helhetlig og tydelig lederskap videreføres og styrkes ved å justere stabs og støttefunksjoner og gjennom opplæring- og utviklingstiltak.

Tjenesteutvikling, styringsinformasjon og internkontroll

For å styrke organisasjonens evne til både å effektivisere og se nye muligheter, er det viktig at god styringsinformasjon er lett tilgjengelig og tilpasset den enkelte beslutningstakers behov. Nyere databehandlingsteknologi åpner muligheter for rask sammensetning av relevant styringsinformasjon for nærmere analyser, og bedre beslutningsgrunnlag i styring og ledelse av organisasjonen.

God gjennomføringsevne fordrer kompetente medarbeidere og gode ledere, og en organisasjon med effektive stabs- og støttemiljøer. Stabs- og støttemiljøene skal styrke sitt bidrag i strategisk styring og tjenesteutvikling og dette krever at det legges bedre til rette for gode og tilgjengelige styringsdata og at analyseverktøy videreutvikles. Samtidig skal personaladministrasjonen effektiviseres ved at ledere gis praktisk støtte og samtidig tar i bruk gode verktøy.

Bruker- og medarbeiderundersøkelser gir også viktige styringsdata. Hvert år gjennomføres det medarbeiderundersøkelse. Medarbeiderundersøkelsen gir viktig informasjon om engasjement og gjennomføringsevne, og det må vurderes om medarbeiderundersøkelsen skal tilpasses slik at resultatene også gir informasjon om kommunens omstillingsevne. Brukerundersøkelser gjennomføres i alle de store tjenesteområdene. Innen skole- og barnehageområdet gjennomføres undersøkelsene årlig. Innen øvrige tjenesteområder gjennomføres de fleste hvert tredje år.

Det er avgjørende for god styring og handlekraft at kommunen har systemer og rutiner som sikrer rådmannen betryggende kontroll over den samlede virksomheten. Rådmannen vil videreutvikle kommunens internkontroll med særlig vekt på den sektorovergripende internkontrollen. Den sektorovergripende internkontrollen skal gi rådmannen vesentlig styringsinformasjon og bidra til egenkontroll. Styringssystemene skal videreutvikles, slik at beslutninger blir basert på et best mulig grunnlag. Tilrettelegging for gjennomføring av bystyrets vedtak i form av tematabell til oppfølging av status for handlingspunktene i budsjettvedtaket, inngår også i kommunens egenkontroll.

Bedre sammenhengen mellom mål og organisering

For å sikre endringskraft vurderer rådmannen løpende behovet for tilpasninger i organisatorisk struktur, rapporteringslinjer og beslutningsprosesser.

Styrke tilstedeværelse i nasjonale og internasjonale kompetansemiljøer og internasjonalt engasjement

Tilknytning til nasjonale og internasjonale nettverk og kompetansemiljøer kan styrke kommunens egenkompetanse og evne til innovasjon og omstilling.

Stavangers internasjonale engasjement er nært knyttet til næringsutviklingen i regionen, og utføres langt på vei gjennom samarbeidet med Greater Stavanger. Selskapet har en sentral posisjon når det gjelder regionale, næringspolitiske satsingsområder.  Videre er Stavangerregionens Europakontor et viktig brohode for kontakt og samarbeid innen Europa på ulike samfunnsområder hvor Stavanger spiller en aktiv rolle.

Kommunen har et betydelig internasjonalt engasjement i egen organisasjon. Det er bredt forankret i kommunens planverk, og ivaretas gjennom deltakelse i internasjonale avtaler, nettverk, forsknings- og utviklingsprosjekter, vennskapsbysamarbeid mm.

Det er mange muligheter for å delta i internasjonale prosjekt og nettverk samtidig som det er ressurskrevende. Prioritering av satsingsområder må foretas i lys av ressursene kommunen kan stille til rådighet.

Stavanger kommune er for eksempel involvert i EU sitt nye program for forskning og innovasjon Horisont 2020. Gjennom Horisont 2020 er kommunen med i Smarter Cities & Communities, ENIGMA og nettverket European Partnerships on Active and Healthy Aging. Stavanger kommune har også vedtatt å slutte seg til Europarådets nettverk for interkulturelle byer (Intercultural Cities). Nettverket har søkelys på innvandrere og minoriteter som en ressurs for lokal økonomi, sosial og kulturell utvikling.

Stavanger har sammen med Manchester og Eindhoven blitt tildelt EU-prosjektet Triangulum. Dette strekker seg over en periode på fem år, og innebærer at Stavanger som Smarter Cities fyrtårnby skal teste nye smarte løsninger innen mobilitet, energi og IKT som så skal oppskaleres og spres til resten av Europa.

 

Styringsindikatorer#2.5.4

Handlekraftig organisasjon
Mål / strategiIndikatorRetning
Økonomisk bærekraft
  • Netto driftsresultat
  • Egenfinansiering investeringer
  • Gjeldsgrad
3%
> 50%
< 60%
DigitaliseringKanalvalg for innbyggernes kommunikasjon med kommunen
  • Andel feilmeldinger gjennom VOF
  • Andel som benytter Byggsøk
  • Ansattes bruk av relevante digitale verktøy, indeks i medarbeiderundersøkelsen
  • Indikatorer for nettbruk
Økt bruk

Første måling i 2014 Økes over tid
Må avklares
Stolte medarbeidere
  • Medarbeidernes opplevelse av kommunens gjennomføringsevne, indeks i medarbeiderundersøkelsen
  • Internbrukernes tilfredshet
Første måling i 2014 Heve snittskår over tid, særlig de med lavest skår
Fornøyde innbyggere og brukere
  • Brukertilfredshet målt i brukerundersøkelser
Overvåke og forbedre
Effektiv saksbehandling med god informasjonstilgjengelighet
  • Saksbehandlingstider og fristbrudd
  • Tilfredshet med styringsinformasjon
Overvåke og forbedre
Tilstrekkelig tilgang på nødvendig kompetanse Attraktiv arbeidsgiver
  • Ansattes engasjement, indeks i medarbeiderundersøkelsen
Første måling i 2014. Øke snittskår over tid.
  • Turnover
Overvåkingsindikator
  • Andel med godkjent utdanning – lærere og barnehagelærere
  • Innleie av eksterne, overtid, vikarbruk
100%

Overvåke og sammenlikne
Arbeidskraftutnyttelse
  • Aktivt nærværsarbeid
  • Tilby ansatte hele stillinger
  • Sykefravær
  • Andel heltidsansatte (80 % stilling eller mer)
> 6%
Tabell 2.6 Styringsindikatorer handlekraftig organisasjon
Last ned tabelldata (Excel)

Denne siden ble sist oppdatert 4. November 2014, 10:15.

Gå til 1 Innledning: Tilpasninger for framtidens velferdstjenester Gå til 3 Økonomiske rammebetingelser og prioriteringer