Byutviklingen og kommunens tjenestetilbud preges av at befolkningen øker, blir eldre og får en mer flerkulturell sammensetning. Håndtering av befolkningsutviklingen er også hovedtema i den kommunale planstrategien og kommuneplanarbeidet.

Befolkningsframskrivinger behandles årlig av bystyret og legges til grunn for arbeidet med kommunens inntektsprognoser og planleggingen av samfunnsutvikling og det kommunale tjenestetilbudet.

Flyttestrømmene følger tilgang på arbeidsplasser og boliger. Endringer i befolkningssammensetningen har betydning for boligetterspørsel, transportbehov, kommunale inntekter og tjenester.

Utfordringene og mulighetene som følger av befolkningsutviklingen berører hele regionen, og krever samarbeid og felles oppgaveløsning på tvers av tjenesteområdene i kommunen og mellom kommunene i regionen. Arbeid med interkommunal kommunedelplan for Forus er startet og vil fortsette i planperioden. Bypakke Nord-Jæren er et annet eksempel på interkommunalt samarbeid.

Ved formannskapets behandling av befolkningsframskrivinger 2. oktober 2014 ble tre alternativer drøftet, henholdsvis framskrivning basert på et boligmål (1250 boliger per år), sysselsettingsutviklingen og SSB sin framskrivning.

Alternativene for framtidig folkevekst er vist i figur 2.1

Formannskapet vedtok at framskriving av folkemengden for 2014–2030, skal ta utgangspunkt i sysselsettingsutviklingen slik den er forutsatt i rapport skrevet for Greater Stavanger av Samfunnsøkonomisk analyse: Boligbehov og potensialet for boligbygging i Stavangerregionen.

Tabell 2.1a og 2.1b viser befolkningsframskriving for planperioden 2015–2018:

Alder	2014	2015	2016	2017	2018	2019
0–5	10 451	10 442	10 538	10 611	10 796	11 038
6–15	15 605	15 710	15 810	16 091	16 317	16 511
16–66	90 692	91 881	93 254	94 605	95 863	96 948
67–79	9 444	9 928	10 359	10 789	11 318	11 676
80–89	3 593	3 585	3 539	3 537	3 555	3 608
90+	969	934	937	937	904	899
Sum	130 754	132 481	134 438	136 570	138 752	140 679

Alder	2014	2015	2016	2017	2018
0–5	-0,1 %	0,9 %	0,7 %	1,7 %	2,2 %
6–15	0,7 %	0,6 %	1,8 %	1,4 %	1,2 %
16–66	1,3 %	1,5 %	1,4 %	1,3 %	1,1 %
67–79	5,1 %	4,3 %	4,1 %	4,9 %	3,2 %
80–89	-0,2 %	-1,3 %	-0,1 %	0,5 %	1,5 %
90+	-3,6 %	0,3 %	-0,1 %	-3,6 %	-0,5 %
Sum	1,3 %	1,5 %	1,6 %	1,6 %	1,4 %

Stavanger hadde stort innenlandsk flyttetap også i 2013. Det var i stor grad barnefamilier som flyttet ut. Innvandringen var samtidig høy slik at nettoinnflyttingen var betydelig.

Fruktbarheten i Stavanger var noe lavere enn landsnivået i 2012 og 2013. Andel 0-åringer i disse to årene er den laveste som er registrert i Stavanger. Det er for tidlig å si om utviklingen i disse årene var starten på en periode med lav fruktbarhet. Denne usikkerheten er spesielt utfordrende for barnehageplanleggingen og tilpasning av barnehagekapasiteten til bydeler/nærområdene. Fruktbarheten forutsettes imidlertid å øke. Alle aldersgrupper bortsett fra de aller eldste har betydelig vekst. Aldersgruppa 67–79 år øker mest.

En voksende, eldre og mer mangfoldig befolkning trenger godt tilpassede kommunale tjenester. De viktigste målgruppene for kommunale tjenester er barn og unge i alderen 1 til 18 år og innbyggere over 67 år. Befolkningsveksten vil i planperioden medføre behov for både nye skoler og barnehager. Utbyggingsbehovet, særlig for å imøtekomme tjenestebehovet til eldre mennesker, men også for skoler og barnehager forsterkes i de påfølgende 4-årsperiodene. Forebygging vil bli enda mer viktig, slik at aldersgruppen med de yngste eldre kan klare seg uten behov for kommunale tjenester.