Det er høye forventninger til kommunale tjenester – både med hensyn til kvalitet, volum og individuell tilpasning. Antall unge og voksne med behov for rehabilitering øker. Barn med alvorlig sykdom og innvandrere med traumer utgjør stor del av denne økningen.

Behovet for personer med yrkesfaglige utdanninger og profesjonsutdanninger på universitet/høgskolenivå vil øke i årene som kommer. En sunn utvikling i næringsliv og offentlig sektor og fortsatt god innovasjonsevne vil avhenge av en oppvekst- og utdanningssektor som leverer kompetent og kreativ arbeidskraft^[1]. Gjennom god kvalitet i barnehage, skole og oppvekstmiljø skal kommunen bidra til å utvikle kompetansen den enkelte og samfunnet vil ha behov for i framtiden.

Stavanger er en by med høy sysselsetting, også blant foreldre med små barn. Det er ytterst viktig at barna får god omsorg de første leveårene. Kommunen har de siste årene hatt en storstilt utbygging av barnehageplasser. Utfordringen nå er å sikre at tilbudet holder høy nok kvalitet.

Barn og unge er hovedmålgruppen i folkehelsearbeidet. Utdanningsnivå er identifisert som en av de viktigste bakenforliggende faktorene for helseatferd. Barnehager og skoler er derfor sentrale arenaer for utvikling av holdninger og sosial utjevning av levevaner og helse.

Tiltagende livsstilssykdommer sammen med en aldrende befolkning øker antallet innbyggere med kroniske og sammensatte lidelser. Kommunens levekårsundersøkelser viser at levekårene i Stavanger i hovedsak er gode, men at spennet mellom levekårssonene med de største og de minste utfordringene har økt. Sammen med større inntektsulikheter enn landet for øvrig, peker dette i retning av større sosiale ulikheter i levekår og helse.

Stavanger møter disse utfordringene både gjennom planlegging av nye tiltak og områdeløft i eksisterende bomiljø. Nye tiltak og ny bebyggelse i områder med levekårsutfordringer, bør ha kvaliteter og egenskaper som forbedrer områdene.

Et fremtidsrettet folkehelsearbeid er ikke bare en investering i innbyggernes helse og livskvalitet. Høy sykelighet medfører påkjenninger for den enkelte og høye utgifter til helse- og velferdstjenester. Folkehelsearbeidet er derfor en god investering i fortsatt vekst og bærekraftig utvikling for byen.

De kommunale helse- og omsorgstjenestene er særlig konsentrert om yngre brukere med svært sammensatte behov og de eldste eldre med behov for heldøgntjenester. De første årene vil antall eldre over 80 år gå noe ned, for så å øke vesentlig etter 2021 med de store etterkrigskullene. Tiden fram til 2020 må derfor nyttes til tiltak som setter kommunen i stand til å møte veksten i antall eldre på en god måte. Kommunedelplan for universell utforming peker på tiltak som kan bidra til at flere kan klare seg selv lengre.

Samhandlingsreformen vil også framover øke behovet for nye kommunale tjenester siden oppgaver flyttes fra spesialisthelsetjenesten til primærhelsetjenesten.

Det er en stor utfordring å skaffe utleieboliger til ulike målgrupper som økonomisk vanskeligstilte, psykisk utviklingshemmede, rusmisbrukere, psykisk syke, unge funksjonshemmede og flyktninger. Det er også et stort behov for omsorgsboliger i bofellesskap for psykisk syke og psykisk utviklingshemmede. Antall på ventelistene til flere av boligkategoriene er vedvarende høye. Bruken av midlertidige botilbud er i 2014 redusert. Det stramme boligmarkedet forsterker disse utfordringene.

Omstilling i retning av helsefremmende arbeid og tidligere innsats i hele livsløpet er svært utfordrende, både innen levekårstjenestene og for kommunen samlet.

Særlig aktuelle planer

• God, bedre, best. Kvalitetsplan for skole 2011‐2015
• Stadig bedre. Kvalitetsplan for barnehage 2011‐2015
• Fritid på skolen. Kvalitetsplan for SFO 2011‐2015
• Plan for Stavanger kulturskole 2012-2022
• Plan for fysisk aktivitet i barnehage, barneskole/SFO og ungdomsskole
• Strategi for å bedre kompetanse om kost og ernæring for barn og unge
• Tiltaksplan mot barnefattigdom
• Boligsosial handlingsplan 2010-2015
• En god by å bo i – Utbyggingsplan 2011‐2015
• Strategiplan for folkehelsearbeidet 2013-2029, vedtatt 2014
• Strategi for implementering av velferdsteknologi 2014-2017
• Plan for helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemning i Stavanger kommune 2015-2018 (behandles høst 2014)
• Omsorg 2025
• Plan for psykisk helsearbeid i Stavanger kommune 2011-2015
• Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet og naturopplevelser 2010-2022
• Kommunedelplan for universell utforming 2014–2029
• Kulturbyen Stavanger. Kommunedelplan for kunst og kultur 2010-2017

• 1 Forskningsinstituttet IRIS: Arbeidsnotat – 2012/088 Scenarier 2029 – Regioners innovasjonsevne