De beregnede pensjonskostnadene som kommunene fører i sine regnskaper har i mange år vært gjennomgående lavere enn de pensjonspremiene de har måttet betale til sine pensjonsleverandører. De årlige avvikene kalles premieavvik. Regelverket ved innføring av ordningen i 2002 forutsatte at premieavviket ville variere mellom positive og negative verdier fra det ene året til det neste, slik at det over en tiårsperiode ville jevne seg ut mot null. Virkeligheten har gitt kommunene flere år med store positive premieavvik som har akkumulert seg opp til store framtidige kostnadsforpliktelser. Særlig årene 2012, 2014 og nå 2015 har – og vil – medføre betydelige inntektsføringer og oppbygging av framtidige kostnader. De årlige avvikene har nå bygget seg opp til et akkumulert premieavvik som for Stavanger kommune utgjør kr 407,62 mill. per 31.12.2013. Nivået er beregnet til å stige til om lag kr 574,22 mill. per 31.12.2015 og utgjør 6,5 % av budsjetterte driftsinntekter. Dette er utgifter som kommunen må dekke inn over driftsbudsjettene de neste 7–10 årene.

Utvikling i premieavvik følger i figur 7.1.

Amortiseringstiden – tiden premieavviket skal tilbakeføres på – er redusert fra 15 år i 2002, til 10 år i 2011 og til 7 år fra 2014. Det betyr raskere reduksjon av akkumulert premieavvik (tidligere års inntektsførte premieavvik) og en stadig større kostnadsbelastning på driften. Dette blir særlig utfordrende framover i de årene de nye premieavvikene er små og inntektsføringen ikke dekker kostnadsføringen av tidligere års premieavvik. Rådmannen har vurdert å opprette et særskilt pensjonsfond for å motvirke effekten av framtidige kostnader ved å ta kostnaden når forpliktelsen påløper i regnskapet, men på grunn av den økonomiske situasjonen i inneværende periode har dette ikke vært mulig. For Stavanger kommune vil en stor andel av realveksten i de frie inntektene i årene framover gå med til å dekke pensjon.